Få flere barn
Alle må jobbe, dersom vi skal opprettholde velferdsordningene våre, men den viktigste garantien for god fremtidig velferd er å få barn, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
Publisert: 4. juli 2013
Av Mathilde Fasting, Civita.
Som samfunn vil vi ha i pose og sekk. Vi vil at alle skal jobbe, og at det skal fødes mange barn. Men det er ikke alltid lett å få til i praksis. En mor eller far som er noen år hjemme med barn, kan oppleve økt livskvalitet for sin familie, men samtidig bidra til å svekke arbeidslinjen, som legger opp til at alle skal arbeide mest mulig.
Støtten til barnefamiliene er utformet slik at den skal bidra til at flest mulig jobber mest mulig. Permisjonsordningene er rause, og barnehagesubsidieringen er omfattende. De yrkesaktive foreldrene får betydelig mer støtte enn de som ikke er yrkesaktive. En fulltidsarbeidende mor eller far får mer enn fire ganger så høy stønad totalt som en hjemmeværende mor eller far som kun mottar barnetrygd og kontantstøtte. Heller ikke en enslig forsørger, som får kontantstøtte, overgangsstønad, utvidet barnetrygd og engangsstønad, kommer i nærheten av subsidiebeløpene som gis til de som er yrkesaktive.
I Norge får vi mange barn sammenlignet med andre land i Europa, men ikke nok til å reprodusere befolkningen. Støtten til barnefamiliene har skjøvet fødselsmønstret i en retning der muligheten til å få barn biologisk sett er redusert. For første gang i norsk historie får kvinner mellom 35 og 40 år flere barn enn kvinner mellom 20 og 25 år. Vi får barn først når vi blir ”gamle”. Konsekvensen er at mange ikke rekker å få mer enn to barn, om de i det hele tatt lykkes med å få barn. Nesten halvparten av all behandling for barnløshet gis til kvinner over 35 år, og 30 prosent av keisersnittene skyldes mors alder. Gjennomsnittsalderen for en høyt utdannet norsk kvinne, bosatt i Oslo, som får barn, er mye høyere enn landssnittet, og fruktbarhetsraten er i dag holdt oppe av at mange innvandrerkvinner får flere enn to barn.
Dersom flere får barn tidligere, vil den mest intense barneperioden være over før eventuelle karrierer i yrkeslivet starter for alvor. En kvinne som har fått barn i 20-årene, vil kunne arbeide mer uavbrutt fra 30-årsalderen frem til pensjonsalder. Ordninger som oppfordrer kvinner til å få barn tidligere, vil kunne bidra til at kvinner, uansett yrkeskarriere og utdanning, får flere barn, at de føder barn når de er mest fertile, at de kan starte karriereløp mer parallelt med menn, og at yrkeskarrieren kan forløpe uten lange avbrekk. Det vil også kunne styrke likestillingen.
For unge mødre og fedre under utdanning bør det være mulig å finne frem til ordninger som for eksempel fradrag i lån fra Lånekassen hvis du får barn mens du studerer. I dag er det stipend for inntil to semestre. Dette kunne økes, eller deler av lånet kunne refunderes etter ferdig studieløp med barn. Dessuten kan man vurdere å la studiepoeng telle som opptjeningsrett til foreldrepenger.
Samfunnsmessig er det ikke sikkert at det er heldig at kvinner får barn så sent. Svangerskapsrisiko og helseutgifter er en ting, men i tillegg kommer tapte lønnsinntekter, fravær i en produktiv periode og dyre støtteordninger, både for det offentlige og for bedriftene.
Mange ønsker bedre en balanse mellom ønsket om å jobbe og å få barn. Det kan oppnås, dersom flere kvinner får flere barn når de er yngre. Vi har svært gode ordninger for yrkesaktive foreldre, men en utilsiktet konsekvens er at vi venter for lenge med å få barn.
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 4. juli 2013.
Relatert
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
