Språk åpner dører
En av de viktigste forutsetningene for at innvandrere skal oppleve sosial jumping, er å lære norsk. Ikke overraskende er språkkunnskaper vesentlig for å bli integrert på det norske arbeidsmarkedet, skriver prosjektleder Mathilde Fasting i Språknytt.
Publisert: 8. april 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
«Språket er nøkkelen. Du kan ikke komme inn i huset uten den nøkkelen. Med mindre du ødelegger huset.» Slik uttrykte en flyktning seg i en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning.
Det er nesten umulig å finne noen som er uenig i at språk er viktig for god integrering. Men gjør vi nok for god språkopplæring? Arbeidsinnvandrere fra EU har ikke rett til norskopplæring, slik andre innvandrere har. Og språkopplæringen skjer ikke bare på kurs. Minst like viktig er kommunikasjon og kontakt på jobben, i nabolaget, gjennom fritidsaktiviteter og deltakelse i samfunnslivet. Derfor har alle et ansvar for å gi innvandrere nøkkelen.
Sosial kontakt oppstår gjennom kommunikasjon. Betydningen av å kjenne i hvert fall én som snakker norsk, kan være avgjørende. Derfor er det oppløftende at 70 prosent av innvandrerbarn svarer at de har enten bare norske venner eller en blanding av norske og innvandrervenner. Barn lærer raskt og naturlig nye språk.
Hva så med den store gruppen av arbeidsinnvandrere som etter hvert utgjør en betydelig andel av innvandringen? En av de viktigste forutsetningene for at innvandrere skal oppleve sosial jumping, er å lære norsk. Ikke overraskende er språkkunnskaper vesentlig for å bli integrert på det norske arbeidsmarkedet. Manglende språkkunnskaper er dermed en av de viktigste grunnene til at en arbeidsinnvandrer ikke forbedrer sin arbeidssituasjon eller får fullt utbytte av sin arbeidskompetanse eller arbeidsinnsats. Språkhindringer blir arbeidshindringer og kan lett føre til det motsatte av sosial jumping, sosial dumping. Arbeidsinnvandrere må beherske norsk for å kunne tilegne seg informasjon om det norske samfunn, rettigheter, muligheter og plikter. Dersom arbeidsinnvandrere ikke behersker norsk, blir de avhengige av egne landsmenn eller mellommenn i sin arbeidssituasjon, og de kan lettere bli utsatt for klanderverdige arbeidsforhold.
Norskkunnskaper bidrar også til at innvandrere får brukt sin medbrakte utdannelse og kompetanse. Sosial jumping, både i arbeidslivet og i privatlivet, skjer når språket åpner dører. Vennskap bygges gjennom kontakt og kommunikasjon, og da er språket nøkkelen.
Innlegget er publisert i Språkrådets Språknytt 1-13.
Relatert
Hvor ble det av nordmannen?
Høyre-lederen hadde rett. Jeg tok feil.
Dumping og jumping
Tips til norsklærere
Å hjelpe i nærområdet er ikke moralsk forkastelig