fallende markeder røde tall — Bildet er tatt av Oleg Gamulinskii fra Pixabay.

Handel

Trump har allerede hatt sitt Liz Truss-øyeblikk

Men de kommende 90 dagene kan bli enda mer ødeleggende.

Publisert: 14. april 2025

Donald Trump har allerede vist verden at en amerikansk president, når forutsetningene er rigget for det, kan bryte med både normer, regler, lover og maktregulerende institusjoner i et konstitusjonelt demokrati.

Han ser også ut til å ha klokkertro på at han kan utrette noe lignende i omgangen med de økonomiske tyngdelovene. Men her vil Trump bli stoppet av langt mer standhaftige krefter, som selv ikke diktatorer har klart å heve seg over.

Et panisk trykk på pauseknappen

Denne gangen var det finansmarkedenes harde dom som slo tilbake mot Trumps irrasjonelle handelskrig. Etter lanseringen av de mest ekstreme og vilkårlige straffetollsatser i moderne tid, har Trump fått merke hva det vil si å ha et «Liz Truss-øyeblikk». Trumps helomvending kom bare seks dager etter den såkalte
«frigjøringsdagen», etter dype fall i finansmarkedene, intern panikk og frykt for global resesjon. Plutselig ble alle annonserte tollsatser over ti prosent satt på vent i 90 dager for alle land som, etter Trumps egen mening, har vist vilje til å forhandle bilateralt med USA.

Det store unntaket gjelder import av varer fra Kina, som etter Trumps siste eskalasjonsrunde vil bli ilagt 145 prosent importtoll – et prohibitivt høyt nivå. Det er nærmest ensbetydende med en fullstendig frakobling mellom verdens to største økonomier, med uoversiktlige negative konsekvenser for de to landenes økonomiske utvikling.

Annerledes enn i mellomkrigstiden

De ødeleggende konsekvensene av denne typen handelskrig må forstås i sin rette kontekst. Mange peker på paralleller til mellomkrigstiden, men denne gangen kommer de negative impulsene til å bli mer alvorlige enn de var den gang.

For hundre år siden ble stort sett alle produkter laget i landet som produktet ble eksportert fra. I dag er verdikjedene i stor grad integrerte på tvers av landegrenser. Importerte deler og råvarer, ofte fra mange forskjellige land, utgjør som regel en betydelig andel av det ferdige produktets salgsverdi. Dette har muliggjort store økonomiske gevinster gjennom en mer finmasket arbeidsdeling.

I både europeisk og amerikansk bilindustri er det eksempelvis ikke uvanlig at den importerte bearbeidingsverdien utgjør hele 60-70 prosent av bilenes totale bearbeidingsverdi og inkluderer leveranser fra over ti ulike land. Det samme mønstret går igjen for de aller fleste teknologisk avanserte produkter.

Den negative multiplikatoreffekten

Å innføre høye handelsbarrierer i en slik finmasket globalisert virkelighet kan best sammenlignes med å bygge opp høye beskyttelsesmurer, ikke bare mellom land, men i tillegg mellom ulike avdelinger i en og samme bedrift. Av den grunn tilføres alle proteksjonistiske tiltak en negativ multiplikatoreffekt, med svært skadelige økonomiske konsekvenser.

Det er liten trøst å hente, for både amerikanere, europeere og andre, i Trumps 90 dagers midlertidige tilbakefall til «kun» 10 prosent importtoll på varer. 10 prosent importtoll er for eksempel en firedobling fra dagens gjennomsnittlige nivåer i USA og Europa. Dette er ingen pustepause.

Alvorlige kjedereaksjoner

I tiden fremover må vi blant annet regne med å bli rammet av følgende negative effekter, som griper inn i hverandre med selvforsterkende kraft:

Usikkerhetseffekten: De bilaterale forhandlingene mellom USA og andre land (Japan og Sør-Korea er først ut), basert på vilkårlige premisser fra USA, uten faglige holdepunkter, vil forsterke den opplevde usikkerheten og uforutsigbarheten. Resultatet er en form for straffeskatt på alle fremtidsrettede satsinger og investeringer, med en ødeleggende effekt på produktivitetsvekst og velferd.

Intervensjonseffekten: Alle proteksjonistiske tiltak vil få skadelige utfall. Amerikanske industribedrifter som blir rammet av høyere kostnader på importerte deler og innsatsvarer, vil strømme til Washington DC for å be om unntak, utsettelse eller ulike former for kompensasjon. Det samme vil amerikanske bønder og enkeltnæringer som blir utsatt for selektive mottiltak fra andre land. Summen av slike selektive innrømmelser og inngrep vil undergrave økonomisk effektivitet ytterligere.

Konsentrasjonseffekten: Høyere priser på importerte varer vil redusere konkurransetrykket i de beskyttede næringene, heve prisene og redusere forbruk og produksjon, dynamisk innovasjonsdrevet vekst og effektivitet, som lenge har vært en styrke ved amerikansk økonomi.

Tilkarrings- og korrupsjonseffekten: Proteksjonisme og selektive statlige inngrep vil stimulere lobbyvirksomhet og forsøk på politisk tilkarring fra konsentrerte, velorganiserte og mektige særinteresser. På denne måten øker tilbudet av korrupsjonsmuligheter, slik økonomen Gary Becker en gang beskrev fenomenet. Når det blir mer lønnsomt for næringslivet å konkurrere om politiske privilegier enn å konkurrere om kunder i et åpent marked, vil produktiviteten synke og landet bli fattigere.

Den institusjonelle nedbrytingseffekten: På toppen av det hele utgjør Trump-administrasjonens aggressive blanding av unilaterale trusler og bilaterale forhandlinger et frontalangrep på det regelbaserte frihandelsregimet som USA en gang ledet an for å etablere. Multilateral frihandel var svaret på mellomkrigstidens bitre erfaringer med proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Dette globale fellesgodet er Trump fast bestemt på å ødelegge, basert på en forestilling, uten faglige holdepunkter, om at USA blir grovt utnyttet av alle andre land – spesielt av Kina.

I sum kan vi forvente akselererende uforutsigbarhet, en syklus av selektive statlige intervensjoner, mer tilkarrings- og korrupsjonsvirksomhet og ytterligere undergraving av verdens regelbaserte frihandelsorden. Jo sterkere USA fortsetter å praktisere alenegang og spredning av frykt, desto mer vil USA isolere seg fra resten av verden. Det kommer til å bli alt annet enn «great again» for den gjennomsnittlige amerikaner.

Konstruktive liberale svar

USAs tollkrig er samtidig en åpen invitasjon til andre land om å styrke handelsrelasjonene seg imellom, og derigjennom svekke USAs forhandlingsposisjon. Det er ikke minst viktig av hensyn til å svekke USAs evne til å påføre verdensøkonomien ytterligere skade. Men det er også en fin mulighet til å uttrykke støtte og solidaritet med et annet USA — det som fortsatt tror på liberale institusjoner, frihandel og internasjonalt samarbeid.

Denne muligheten venter på konstruktive initiativ fra det globale Vesten, minus USA. Der hører også EU-landene, Storbritannia og Norge hjemme.

Teksten er publisert hos Liberaleren 12.4.2025.