Timothy Snyder om frihet
Timothy Snyders nye bok er noe så uvanlig som et flaneri om frihetens former, fortalt gjennom egne livserfaringer.
Publisert: 30. oktober 2024
Snyder vet hva han snakker om. Hans spesialfelt som historiker er nyere historie i Øst-Europa og Russland. Skjebnen ville at den unge, nyutdannede historikeren, leverte en oppgave om sovjetiske monopoler i Wien i april 1992, og endte med å ta en doktorgrad ved Universitetet i Oxford.
Over en tiårsperiode oppholdt Snyder seg i Europa og besøkte jevnlig en rekke land, både i øst og vest. Disse erfaringene er nyttige når det gjelder å forstå hva frihet er. Frihet er konkret, fysisk, tenkt og teoretisk. Det er ikke bare frihet fra eller frihet til. Ideer om frihet er bra, men har går i rette med Platon, som han mener har snudd det hele på hodet, noe Vestens tenkning har båret preg av siden.
Snyders ankepunkt er hulelignelsen fra dialogen Staten. Planton skrev menneskets kropp ut av virkeligheten. Det er kroppen vår som er vår virkelige, og umiddelbare senter for erfaringer og forståelse av verden. Menneskene Platon beskriver, lenket fast med ansiktet mot skyggene på fjellveggen, erfarer ikke at det de ser bare er avskygninger av virkeligheten. De erfarer lenker, at ting gjør vondt, at en skygge de ser er seg selv og sine medfanger, at det er kaldt på steinen, men varmt fra ilden bak dem. Snyder forteller i samme avsnitt om sin sønns fødsel med komplikasjoner, og han skriver: «Når man er vitne til en fødsel, er det vanskelig å tenke: Dette er en grunn og ufullkommen kopi av noe annet, bare et gjenskinn av en ideell fødsel som finner sted på et ideelt plan.»
Den tyske filosofen Edith Stein har inspirert Snyder til å trekke opp et skille, som er gjennomgående i mange av eksemplene i boken, mellom Leib og Körper. Denne distinksjonen finnes på tysk, men ikke på engelsk. Den levende kroppen, Leib, sier Stein, er ikke mulig uten meg som menneske, mens Körper er kropp eller legeme, et objekt. Leiber subjektiv, og Snyder bruker Leib til å illustrere at vi har fysiske kropper som inneholder oss selv, våre følelser, psyke og fysiske muligheter. Det er denne forståelsen av kroppen, av oss som mennesker, som bygger frihet sammen med andre. Vi må se andres kropper som subjekter, ikke som objekter.
Boken til Snyder er på en måte uforutsigbar, nettopp fordi han velger illustrasjoner av frihet på en annerledes måte gjennom eksemplene han bruker, gjerne med referanser til filosofer og tenkere, eller statsledere, som Zelenskyj, Václav Havel, Franz Fanon, Edith Stein, Leszek Kolakowski og Simone Weil – ingen av dem er amerikanere. Og det at en av de fem måtene Snyder har valgt å illustrere hva frihet er på, er nettopp uforutsigbarhet. Vi er fri når vi er uforutsigbare, for da er vi menneskelige, kan tenke selv, vurdere selv, og ta egne valg.
Frihet er også mobilitet, solidaritet, suverenitet og autonomi. Ukraina går igjen i Snyders tekst for å illustrere ulike sider av friheten. Frihet i Ukraina handler ikke bare om å fjerne russerne, det Snyder kaller negativ frihet, men om å bygge et samfunn. Det holder ikke bare å fjerne barrierer, eller kaste russerne ut, men om å sørge for at samfunnet bygger på en positiv frihet. Isaiah Berlin, som også var Snyders foreleser, skiller mellom positiv frihet, frihet til, og negativ frihet, frihet fra. Snyder selv har en liste bakerst i boken der han lister opp forskjellene, men poenget hans er at skillet egentlig ikke er meningsfylt. Frihet er begge deler. Til BBC sier Snyder (Start the Week: On Freedom, 16. sep. 2024):
Loyalty and honesty and grace and beauty, commitment, friendship, these things are real. And freedom is the state of things in which you or I or all of us are able to choose among these values as we go through life and thereby create character, create personality. I think free will at the end of the day is character.
Om frihet er en kritikk av den amerikanske, frihet fra-forståelsen av frihet. For en europeer er nyansene lettere å se, og med Kyiv i Ukraina bare en kort flytur unna de fleste europeiske hovedstedene, er frihetskampen der både nær og konkret. Det vet Snyder. For den som vil ha hans perspektiver på Ukraina og på Russland, er det bare å lese Bloodlands, Veien til ufrihet og Om tyranni eller den siste, Om Ukraina. For oss i Europa handler friheten nå om Ukraina, ikke som en teoretisk størrelse, men som noe vi må kjempe for. Ukraina må forbli et fritt land, med alt det innebærer. Får russerne igjen fritt spillerom i Ukraina, vil det få konsekvenser, også for Snyders hjemland USA. Les Om frihet og forstå hva som er på spill for Ukraina, Europa og alle som ønsker å leve i frihet.
Teksten er publisert i Minerva 30.10.2024.