BSU-ordningen må utvikles, ikke avvikles
Å fjerne ordningen som hjelper unge inn på boligmarkedet, er en svært dårlig idé.
Publisert: 17. september 2024
Førstegangskjøpere trenger i dag mer enn dobbelt så mange årslønner som foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet. I 1993 måtte man ut med 1,4 årslønner for å kjøpe en leilighet på 50 kvadratmeter. I 2023 var tallet 3,9 årslønner.
Rapporten «Unge på boligmarkedet», utgitt av Statistisk sentralbyrå i 2019, viser at kun 53 prosent av unge i slutten av 20-årene eier egen bolig i Norge. Og andelen er synkende.
De lærde strides om hvorvidt BSU-ordningen, boligsparing for unge, fungerer etter hensikten. Ordningen ble etablert som en del av skattereformen i 1992. Ordningen ansees ikke bare som en økonomisk ordning, men også som et kulturelt fenomen som skal motivere unge til å realisere drømmen om å eie egen bolig.
Ordningen fungerer godt til å spare spesifikt til bolig, fordi pengene er låst på kontoen og dermed ikke kan tas ut til andre formål.
BSU-ordningen er likevel blitt kritisert for å komme ungdom med høyere inntekt til gode, snarere enn å fungere utjevnende som et velferdsgode. Flere partier, blant dem SV og Rødt, har foreslått å avvikle ordningen. Det begrunnes blant annet med at den ikke har bidratt til å redusere sosiale forskjeller i særlig stor grad.
I debatten glemmer man at hensikten ikke var å utjevne sosiale forskjeller, men å skape et insentiv for å få flere unge til å spare til bolig, og dermed komme inn på boligmarkedet.
Ordningen er ekstra viktig nå, fordi situasjonen i boligmarkedet er en helt annen i dag enn den var den gangen BSU-ordningen ble opprettet. I dag kreves det 15 prosent egenkapital for kjøp av bolig. En vanlig bolig koster drøyt 4,5 millioner i gjennomsnitt. Det betyr at det kreves en egenkapital på 675.000 kroner.
Det er over dobbelt så mye som man i dag kan spare i BSU.
Men å avvikle en ordning som fungerer som beveggrunn for å få flere til å spare til bolig, er ikke løsningen. Da bør man heller øke grensen for hvor mye man kan spare.
Øker man for eksempel grensen til 500.000 kroner, tilsvarer det egenkapitalen til en bolig som koster 3,3 millioner kroner. Med andre ord – en nokså vanlig pris for et førstegangskjøp.
Nyutdannede voksne i slutten av 20-årene kan ha full jobb, god inntekt og fortsatt slite med å komme inn på boligmarkedet. Ved å fjerne BSU-ordningen skyver man byrden for at boligmarkedet ikke fungerer over på dem som ennå ikke har kommet inn.
Da må man regulere markedet, ikke fjerne ordningene som skal hjelpe folk til å komme inn på boligmarkedet.
Innlegget er publisert i Dagsavisen 13.9.2024.
Relatert
Irrasjonalitet satt i system
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
For raus same kva
