Hvordan mediene i USA bidro til å svekke tilliten i samfunnet
Det er viktigere enn noensinne at liberale amerikanske medier kultiverer kvalitetsjournalistikk med det formål å opplyse borgerne, fremfor wokebasert aktivisme.
Publisert: 21. mai 2024
Når man skal forklare de demokratiske utfordringene og polariseringen i USA, er det populært å trekke frem medier som Fox News og «conservative talk radio».
Og disse forklaringene har mye for seg. Godt hjulpet av sosiale medier har konservative kommentatorer spredd konspirasjoner, økt polariseringen og undergravd tilliten som det liberale samfunnet fundamentalt sett bygger på.
Tucker Carlson har eksempelvis langt mer til felles med Goebbels enn han har med journalister.
Men mediene på høyresiden er ikke alene. Også de liberale mediene har bidratt til å svekke tilliten gjennom sin identitetspolitisk aktivisme. Eller «woke», om du vil.
I april skrev journalist Uri Berliner et mye delt essay om hvordan National Public Radio (NPR) sviktet sine lyttere og det amerikanske demokratiet da NPR fremmet journalistikk basert på aktivisme fremfor kritisk journalistikk. Berliner, som selv har vært i NPR i 25 år, understreket at NPR alltid har hatt en «liberal bias», som nok har preget måten journalistene betrakter verden på. Men de siste årene, skriver Berliner, har progressiv aktivisme overtatt som ledestjerne for journalistikken.
Det har naturligvis fått konsekvenser for NPR. I 2011 beskrev 25 prosent av lytterne seg som konservative, mens det i 2023 kun var en av 10 lyttere som var konservative.
For et medium som ønsker å representere hele USA er tallene en katastrofe.
Men det ser ikke ut til å bekymre NPR-sjef Katherine Maher. I en kommentar til Berliners tekst slår Maher simpelthen fast at NPR «representerer USA» og at «vi lykkes gjennom mangfold».
Denne typen woke-kommentarer kunne knapt illustrert Berliners poeng bedre. Han valgte da også å si opp stillingen sin i etterkant av reaksjonene.
Det mest eklatante eksempelet på hvor ille det kan gå når venstreradikal identitetspolitikk styrer journalistikken fikk vi i juni 2020, i etterkant av George Floyd-protestene.
Senator Tom Cotton (R) argumenterte i en kronikk i New York Times (NYT) for å bruke militæret for å stoppe voldelige demonstranter. I samme kronikk understreket Cotton retten til fredelig protest.
Innad i NYT vokste woke-hysteriet til nye høyder, hvor mange av medarbeiderne på ramme alvor mente at publiseringen av kronikken gjorde arbeidsplassen utrygg for svarte amerikanere.
Det var ikke nok at NYT på lederplass hadde tatt avstand fra forslaget, problemet var at kronikken ble publisert.
Debattredaksjonen mente det var interessant for avisleserne hva en sentral senator mente om protestene.
At over halvparten av amerikanske velgere også var enig med Cotton understreket betydningen av å bli eksponert for argumentene.
Denne type tankegang delte ikke opprørerne. De ønsket å erstatte de publisistiske prinsippene som kultiverer et levende uenighetsfellesskap, med krenkelseskultur og såkalt «safetyism».
At ledelsen ikke avfeide protestene innad i avisen som tøv, men tvert imot gav etter for wokemobben, og sågar beklaget publiseringen og sparket debattredaktøren, illustrerte et omfattende journalistisk forfall i den tradisjonsrike avisen.
En annen årsak til endringene i NYT skyldes økonomiske incentiver, da avisen endret sitt økonomiske fundament fra å være annonsefinansiert til å få hovedvekten av inntektene fra abonnementer.
Noe som gjorde at de i større grad ble opptatt av å skrive for den venstreradikale menigheten, som ofte uttrykte seg i skarpe ordlag om avisens skriverier på Twitter.
Denne praksisen ble etter hvert for mye for den velkjente journalisten Bari Weiss.
I sitt oppsigelsesbrev til NYT, kritiserte hun ledelsen for å overlate redaktøransvaret til twitter-mobben, ettersom aktivisme fikk erstatte tradisjonell journalistikk.
Siden den gang har NYT tatt grep for å gjenskape kvalitetsavisen de engang var kjent for, blant annet ved å hente inn konservative skribenter som David French.
I tillegg er avisen tydelig på at hensynet til sannhet og kvalitetsjournalistikk er viktigere enn hensynet til intern woke-aktivisme.
Avisen har også forsøkt å gjøre seg mindre avhengig av abonnementsinntekter for å motvirke incentiver som gjør at man skriver for menigheten. Likefullt er det ingen tvil om at «Cotton-kronikken» gjorde stor skade på NYT sitt omdømme.
Det er vanskelig å overdrive hvilken fundamental utfordring det amerikanske samfunnet står i med tanke på felles offentlighet.
Liberale og konservative velgere kan knapt enes om grunnleggende fakta, og det gjør en opplyst debatt særs vanskelig.
Nettopp derfor er det viktigere enn noensinne at liberale amerikanske medier kultiverer kvalitetsjournalistikk med det formål å opplyse borgerne, fremfor wokebasert aktivisme.
Den britiske forfatteren G.K. Chesterton bemerket engang at når folk slutter å tro på Gud, så begynner de å tro på hva som helst. Et USA uten tiltro til mediene er et land hvor demokratiets vilkår er særs dårlige.
I så måte har mediene en viktig jobb å gjøre fremover; det er verdens fremste demokrati som står på spill.
Innlegget er publisert i M24 19.5.2024.
Relatert
Bjelken i Klassekampens øye
Fest sikkerhetsbeltene!
Har liberale eliter og demokratene et ansvar for Trumps popularitet?
Tyder det å henge seg opp i Trumps autoritære trekk på Trump Derangement Syndrome?
Alle veier fører til woke
