Gode relasjoner med EU må bygges på mer enn gass
Forholdet mellom Norge og EU er godt og bygger på tre pilarer; for det første energi og det grønne skiftet. For det andre sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og for det tredje felles verdigrunnlag. Dette mente EUs kommissær for økonomi da han besøkte Norge nylig.
Publisert: 1. desember 2023
Norge er gjennom EØS-avtalen en av EUs nærmeste partnere, sa EU-kommissæren for økonomi og tidligere italiensk statsminister, Paolo Gentiloni, riktignok fra en talerstol i Norge, da den norske EU-delegasjonen og Civita arrangerte et åpent møte forrige uke. Forholdet mellom Norge og EU er godt, selv om det ble litt latter i salen da Gentiloni understreket at EU betaler for norsk gass, underforstått, betaler godt.
To ytterpunkter
Italias første statsminister, Cavour, sa i 1861 at nå har vi skapt Italia, nå må vi skape italienere. Gentiloni snudde dette rundt og sa: «Nå har vi skapt europeere, nå må vi skape Europa».
Gentiloni var i Norge for å snakke med statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, to ministre med ulik oppfatning av EU i samme regjering. Dette har Kjetil B. Alstadheim skrevet om i sin siste bok, Jonas og krigen, og snakket om i Civitas podcast Liberal halvtime.
På spørsmål om EØS-avtalen var dekkende for Norges forbindelser med EU, svarte Gentiloni diplomatisk: Det er viktig å ta vare på det som fungerer, men relasjoner må pleies, og full politisk innflytelse kan Norge ikke få uten å være medlem. Gentiloni møtte to ytterpunkter på sitt Norgesbesøk, en som gjerne pleier relasjoner og ønsker politisk innflytelse og en som mener vi kommer bedre ut uten en EØS-avtale.
Gass, Arktisk, felles verdigrunnlag
Hvordan ser så Norge ut fra EU? Forholdet bygger på tre pilarer, ifølge kommissæren.
Den første pilaren handler om energi: olje og særlig gass, og det grønne skiftet. Den andre handler om sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og den tredje om verdigrunnlag.
I dagens politiske situasjon understreket Gentiloni at valg av handelspartnere, av verdikjeder og leverandører av viktige varer, måtte bygge på noe mer enn kun billigst mulig.
Kvalitet vil fremover inkludere stabilitet og normative verdier, og her er Norge viktig – men bare så lenge EU vil trenge gass som overgangsenergi inntil kontinentet har dekket energibehovet med ulike fornybare kilder og karbonfangst og lagring fungerer.
Det sagt, norsk gass har et europeisk marked lenge ennå, og Norge er for tiden EUs viktigste leverandør av gass (40 prosent). På direkte spørsmål om hvor lenge EU vil trenge norsk gass, var svaret fra Gentiloni at det var et godt spørsmål – det er naturlig nok vanskelig å svare på, men i et generasjonsperspektiv vil det ikke vare evig. EU vil ikke investere tungt i fossil energi, og det å være avhengig av fossil energi er en konkurranseulempe, understreket kommissæren.
Grønt skifte i turbofart
Det er tydelig at EU har satt ekstra fart på utbyggingen av fornybar energi etter Russlands angrep på Ukraina. EU vil «step up the game» og «turbocharge» det grønne skiftet.
Konkret handler dette om The European Green Deal, Fit for 55 og CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).CBAM er et regelverk som skal prise importerte varers utslipp fra produksjon. Målet er å hindre og redusere karbonutslipp.
Vår nåværende regjering mener at CBAM ikke er EØS-relevant og at Norge foreløpig ikke skal innføre CBAM, men finansminister Vedum er åpen for å diskutere løsninger med EU. Det er mulig at noe av dette var på bordet i møtet med Gentiloni.
Fredsprosjektet
Hva som er enda viktigere i tiårene fremover, kom frem i Gentilonis siste og tredje pilar: felles verdigrunnlag. Det stikker dypere enn råvarene, og ble ytterlige understreket da tidligere leder for Europeisk Ungdom, Kristine Meek Stokke, spurte om hva som ville bli unge mennesker i Europas utfordringer fremover.
Det handler om fred og demokrati, om sikkerhet og om å ta vare på de samfunnene som til sammen utgjør Europa, svarte Gentiloni. EU er et fredsprosjekt, og det må ikke glemmes. Institusjonene, rettssikkerheten, demokrati, også på EU-nivå, må vedlikeholdes og utvikles. Uten dette samarbeidet løses ikke de store utfordringene fremover, var hans klare budskap.
Og da det ble spørsmål om euroen og EUs finanspolitikk, var svaret at det samarbeidet trolig ville fordypes fremover, også etter at EUs krisepakke i forbindelse med koronapandemien sluttføres i 2026.
Offensivt Europa
Tross det dystre geopolitiske bildet og et usikkert 2024, med fortsatt krig i Ukraina, i Midtøsten og valget i USA hvor Trump kan vinne, var Gentiloni offensiv på vegne av Europa. Mange ganger understreket han Europas konkurransekraft, behovet for å samarbeide, utvikle industri sammen, drive innovasjon og få til det grønne skiftet.
Timothy Garton Ash skal ha sagt at EUs beslutningstakningsprosesser er som bruksanvisningen for en vaskemaskin. Det er komplekst og vanskelig, men likevel noe Gentiloni mener EU-borgerne skal være stolte av. «Byråkratiet» i Brussel fungerer, og med den kompleksiteten en organisasjon med 27 medlemsland utgjør, er det imponerende.
Gentiloni formulerte det slik: “In democracies simple processes are very rare, in autocracies it is easier, only one person is deciding, and normally, it is not for the good”.
Gentiloni er italiener og europeer. Det er europeerne som utgjør Europa. Gentilonis ønske er at dette samarbeidet fordypes, ikke bare drevet av kriser som må løses, men ut fra et grunnleggende felles verdigrunnlag, som også Norge deler.
Innlegget er publisert hos Altinget 29.11.2023.