Regjeringen har et snevert demokratisyn

Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven vil svekke private barnehager og familienes valgfrihet.

Publisert: 3. november 2023

Onsdag 1. november la regjeringen frem forslag til nytt regelverk for private barnehager.

I forbindelse med fremleggelsen av forslaget ga kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun et intervju til VG hvor inntrykket er at forslaget vil løfte private barnehager.

Forslagsdokumentet er omfattende, men det er en ting som fremstår klinkende klart: Dette vil svekke de private barnehagene og familienes valgfrihet.

I forslaget ønsker regjeringen å gi kommunene større mulighet til å bestemme finansiering og krav til private barnehager.

Videre skal kommunene ha styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet.

Kommunene skal også få større muligheter til å prioritere ideelle barnehager, fordi regjeringen mener at dette bedre ivaretar et mangfoldig tilbud.

Dette er til dels radikale forslag. Hvorfor regjeringen vil endre så drastisk på noe som i all hovedsak fungerer svært bra, er ikke så lett å få tak på.

Ved barnehageforliket i 2003 ble private barnehager invitert med for å virkeliggjøre målet om full barnehagedekning raskest mulig.

Private barnehager ble gjennom lovverket økonomisk likestilt med offentlige.

Det ga en økonomisk trygghet og forutsigbarhet for private aktører, slik at de kunne satse stort på bygging av barnehager av ulike typer. Kommunene bygde også mange nye barnehager.

Barnehagereformen resulterte relativt kjapt i full barnehagedekning. Det virker å være liten uenighet om at dette ble vellykket.

Beregninger tilsier at kommunene årlig sparer betydelige beløp ved at det er et stort innslag av private aktører sammenlignet med en situasjon der alle barnehager hadde vært offentlig drevet.

Mye tyder også på at det private innslaget gjør hele sektoren kvalitativt bedre.

Det kan være behov for justeringer i finansieringsopplegget for private barnehager, men suksessen etter barnehageforliket tilsier ikke et behov for fundamentale endringer i barnehagenes rammebetingelser.

Systemet som er bygd opp i Norge, med flere tilbydere av barnehagetjenester, barnehager med flere forskjellige pedagogiske profiler og foreldrenes adgang til å velge barnehage, er trolig viktige årsaker til den svært høye foreldretilfredsheten med norske barnehager.

Mye tyder på at vi har verdens beste barnehagesektor.

Nærhet, renommé og ønsker om at barna skal gå i en barnehage med en bestemt profil er trolig hovedkriteriene foreldrene bruker når de skal velge barnehage.

Når foreldrene kan velge, og det er flere barnehageleverandører, gir det insentiver til hver enkelt barnehage til å anstrenge seg for stadig å bedre kvaliteten.

Det gir også insentiver til å utvikle barnehager med spesielle profiler – kristne barnehager, naturbarnehager, idrettsbarnehager og så videre.

Regjeringens forslag går langt i retning av å redusere foreldrenes valgfrihet, redusere antallet tilbydere og redusere tilbydernes insentiver til å anstrenge seg for å gjøre forbedringer. Insentivene til å utvikle ulike profiler på barnehagene ut fra hva foreldrene ønsker, blir også kraftig redusert.

Betydelig økt skjønn ved fastsettelsen av tilskudd, adgang for kommunene til å stille detaljerte krav til driften av private barnehager, adgang for kommunene til å styre kapasiteten og antall godkjente plasser i private barnehager uavhengig av hva foreldrene ønsker.

Dette er alle elementer som trekker i retning av mindre valgfrihet og et mindre variert tilbud.

Det blir langt vanskeligere for private aktører å drive under slike forhold. Endringene som foreslås, vil gjøre det lite økonomisk forutsigbart for private barnehageaktører. Regjeringen foreslår blant annet å avvikle de nasjonale reglene for finansiering av private barnehager.

De færreste private aktører vil kunne leve med at kommuner skjønnsmessig kan endre deres inntekter og sette nye betingelser for driften.

Private barnehager vil miste forutsigbarheten, fordi de vil bli totalt avhengige av kommunene for å få rett til tilskudd.

Trolig betyr det en stopp i nyetablering av private barnehager i Norge og nedbygging av eksisterende. For hvem vil investere egen innsats og egne midler med så lite forutsigbare rammevilkår?

Et nytt flertall i en kommune kan bety totalt endrede rammevilkår for de private barnehagene i kommunen.

Videre kan økt makt til kommunene gå utover foreldrenes innflytelse og valgfrihet, fordi det åpnes for at en kommune kan pålegge en privat barnehage som foretrekkes av foreldrene, å redusere kapasiteten for å fylle opp kapasiteten i en kommunal barnehage.

Dette står stikk i strid med dagens ordning, hvor det er innbyggerne i kommunen ved valg av barnehage som avgjør hvilke barnehager som overlever.

I prinsippet bør den enkelte familie selv velge det barnehagetilbudet som passer best. Foreldrenes ønsker og interesser bør være det avgjørende. Private barnehager får bare tilskudd for de barnehageplassene som faktisk blir valgt av barnefamiliene.

Hvis en barnehage ikke blir valgt, må den legges ned. Kommunen bør ikke kunne legge ned private barnehager som familier ønsker, for å holde liv i kommunale barnehager som ikke har nok søkere.

Dette vil over tid føre til et dårligere barnehagetilbud.

Regjeringens forslag hviler dessuten på et snevert demokratisyn, fordi man vil overkjøre det virkelige lokaldemokratiet: Nemlig foreldrene som selv velger barnehage.

Innlegget er publisert i VG 1.11.2023.

Publisert: 2. november 2023