Dagens ”kulturradikale”
Å føle seg krenket, eller å uttale seg på vegne av andres krenkelse, er en drivkraft som er gjenkjennelig for alle, og en uheldig effekt av denne tilstanden er at den kan generere uproposjonal stimuli for enkeltindivider og virker samlende for negativ kollektiv adferd. Å være sint på noen og baksnakke noen kan virke nærmest berusende og oppkvikkende. Flokkmentalitet er krenkelsens foretrukne habitat, skriver Bård Larsen om Spellemann-utdelingen.
Publisert: 26. januar 2012
«Krenkelsens psykologi, eller humiliated fury, er blitt et eget forskningsobjekt i sosiologi. Å føle seg krenket, eller å uttale seg på vegne av andres krenkelse, er en drivkraft som er gjenkjennelig for alle, og en uheldig effekt av denne tilstanden er at den kan generere uproposjonal stimuli for enkeltindivider og virker samlende for negativ kollektiv adferd. Å være sint på noen og baksnakke noen kan virke nærmest berusende og oppkvikkende. Flokkmentalitet er krenkelsens foretrukne habitat,» skriver Bård Larsen om Spellemann-utdelingen.
Relatert
Den instinktive fascisten Trump
Timothy Snyder om frihet
Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
All motstand mot progressive ideer skyldes ikke intoleranse
Libertarianismen er død – lenge leve liberalismen
