Er det SV som skriver lederne i Vårt Land?
Vi trenger både ideelt og kommersielt drevet helse og omsorg.
Publisert: 1. februar 2023
Vårt Land er bekymret for ideelle omsorgsinstitusjoner etter avviklingen av fritt behandlingsvalg. Det er en bekymring som deles av mange av oss, men det blir feil av avisen å sette ideelle leverandører opp mot kommersielle.
I avisens leder 31. januar gir Vårt Land inntrykk av at det offentlige regelrett gir bort penger til kommersielle foretak ved å ta dem i bruk innenfor helse- og omsorgstjenester. Dette er feil. Kommersielle velferdsbedrifter tjener kun penger når de skaper verdier for kundene/brukerne. For kommersielle leverandører står kundene/brukerne automatisk i sentrum, fordi det er dem leverandørene hver dag må vise at de skaper verdier for.
Det offentlige bruker penger på å kjøpe tjenester som har verdi for brukerne. Dette er ikke det samme som å gi bort penger til kommersielle foretak. Hvis bruk av kommersielle aktører i den offentlig finansierte velferden er det samme som å «tappe det offentlige helsetilbudet for penger og fagfolk», slik Vårt Land gir inntrykk av, så er det samme tilfellet med ideelle aktører.
Videre er ikke forskjellene mellom ideelle og kommersielle aktører så store som det Vårt Lands leder gir inntrykk av. Det er flere glidende overganger mellom de to eierformene, blant annet ved at mange ideelle aktører organiserer og oppfører seg svært likt som de kommersielle. Den mest åpenbare forskjellen er at ideelle aktører ikke deler ut utbytte til aksjonærer, medlemmer og lignende. Men kommersielle leverandører av helse- og omsorgstjenester kanaliserer også det meste av eventuelle overskudd tilbake i drift og utvikling.
Siden investorer får mulighet til utbytte, har kommersielle helse- og omsorgsaktører lettere for å skaffe kapital til utvidelse av virksomheten, nødvendige omorganiseringer og generell innovasjon, enn det som er tilfellet for ideelle aktører. Dette er en av styrkene til de kommersielle, mens ideelle har andre styrker.
Den norske velferdsstaten har en lang tradisjon for pragmatiske løsninger mellom det offentlige og det private – også inkludert fortjenestebaserte, eller kommersielle, aktører. Det har vært målene som har vært i fokus, derfor har midlene endret seg i tråd med velferdsstatens utvikling. Dette har ikke hindret at den radikale venstresiden i Norge har utviklet et fundamentalistisk standpunkt. Ifølge denne tankegangen er offentlige og ideelle aktører snille og gode, mens kommersielle aktører representerer en slags ond kraft. Denne tankegangen har ingen støtte i empiri – derfor er det synd at Vårt Land trykker den til sitt bryst.
Tankegangen tar nemlig ikke innover seg de utfordringene som vårt velferdssamfunn står overfor, altså de demografiske og økonomiske utfordringene som vil øke i omfang fremover. Disse utfordringene fører til at vi har et stort innovasjonsbehov, og de krever at alle ressurser og aktører tas i bruk. En blanding av offentlige, kommersielle og ideelle aktører gir større fleksibilitet. Det gir også en viss konkurranse som bidrar til bedre og mer innovative tjenester.
De offentlige, ideelle og kommersielle aktørene har ulike særtrekk – styrker på noen velferdsområder og svakheter på andre. Skal vi løse morgendagens utfordringer, trenger vi styrkene til alle sammen.