Innledning

Medisinsk bioteknologi er i rivende utvikling. Nye metoder har revolusjonert mulighetene innen assistert befruktning, surrogati og fosterdiagnostikk, og det er liten tvil om at nye utfordrende metoder vil komme til fremover. Det fører til at norske politikere stadig må ta stilling til utfordrende etiske spørsmål, da flere av metodene rokker ved kjente forestillinger om menneskets natur.

Som det norske samfunn erfarte i forbindelse med den siste runden av liberaliseringer av bioteknologiloven i 2020, skaper disse spørsmålene stor debatt. Endringene i 2020 ble ført an av Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet. Innad på både venstre- og høyresiden av norsk politikk er det uenighet om hvilke metoder som bør tillates, samt tempoet på mulige liberaliseringer. Det er nokså stor variasjon fra sak til sak, og over tid, men som et overordnet og forenklet bilde kan en si at blant partiene på høyresiden har Venstre, Fremskrittspartiet og et økende antall i Høyre ønsket liberaliseringer. På venstresiden har SV i nyere tid blitt en klar forkjemper for liberalisering, mens majoriteten i Senterpartiet har vært klare motstandere.

Når norske politikere skal ta stilling til liberaliseringer innen medisinsk bioteknologi, kan det være lurt å ha innsikt i hva som er praksis i andre europeiske land. I dette notatet sammenlignes norsk lovgivning med lovgivningen i europeiske land på noen sentrale saker som medisinsk bioteknologi muliggjør; assistert befruktning, surrogati og fosterdiagnostikk.

Begrepet bioteknologi

Bioteknologi er formelt sett en samlebetegnelse på all teknologi som bruker levende organismer eller systemer – fra menneske-, plante- eller dyreriket – til å fremstille produkter, forandre eller forbedre organismer.¹1 https://www.bioteknologiradet.no/temaer/ Tidlige eksempler på bioteknologi kan være husdyravl, kultivering av planter i jordbruk, brødbakst og ølbrygging. Bioteknologien har derfor eksistert i tusenvis av år før selve uttrykket «bioteknologi» kom til i mellomkrigstiden. Bioteknologi er i nyere tid en sterk bidragsyter i utviklingen av nye behandlingsformer og medisiner, men også til produkter innen eksempelvis jordbruk og havbruk. Nyere teknologi-utvikling, ikke minst innen mikrobiologi og genteknologi, har skapt muligheter som reiser en rekke problemer av etisk art, for både brukere og lovgivere. Moderne bioteknologi lener seg blant annet på endring av arvestoff (DNA) ved hjelp av genteknologi. Genteknologi er en egen gren, basert på isolering, studier og til slutt endring av DNA.

Norges lover om bioteknologi

Bruken av bioteknologi i Norge er regulert gjennom ulike lover, hvorav de mest sentrale er «Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.» (kjent som «bioteknologiloven»)²2 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-05-100 og «Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer» (kjent som «genteknologiloven»).³3 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-04-02-38 Det er Helse- og omsorgsdepartementet som er øverste ansvarlige for forvaltningen av den delen av bioteknologiloven, som inkluderer humane celler, i tillegg til deler av genteknologiloven. Bioteknologiloven tar i all hovedsak for seg den medisinske bruken av bioteknologi på mennesker, og sentrale bestemmelser inkluderer blant annet kunstig befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, gentesting, genterapi, kloning samt lagring av og forskning på befruktede egg. Ifølge bioteknologilovens formålsparagraf skal all medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til «det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle». Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte mikroorganismer, planter og dyr, og ikke minst adgangen til å bruke genmodifiserte planter og matvarer.

Oppdateringen i 2020

Bioteknologiloven ble endret på en rekke punkter i 2020, i en stortingsbehandling som gikk imot plattformen til Erna Solbergs sittende regjering. Et flertall med Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet var hovedaktørene bak endringene,⁴4 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=77395 som ble mulig å gjennomføre etter at FrP gikk ut av Solbergs regjering. Før 2020, hadde det siden 2003 vært svært få endringer i loven. Flere mente derfor at liberaliseringen på flere punkter skjedde «på overtid». Mest omtalt i 2020 ble lovliggjøringen av eggdonasjon og assistert befruktning for enslige kvinner. Det ble videre tillatt å tilby enslige kvinner å fryse ned egg uten medisinsk begrunnelse, og alle gravide fikk tilgang til «Non-invasive prenatal test» (NIPT). Forbudene mot surrogati og dobbel-donasjon ble derimot ikke endret, og dette er til dags dato fremdeles ikke tillatt i Norge.

Gjennomgang av norsk lovgivning og praksis

Dette notatet skal sammenligne lovgivningen i Europa på sentrale områder muliggjort av medisinsk bioteknologi. Veldig mange saker innen medisinsk bioteknologi kan diskuteres, men for å få et best mulig bilde har notatet begrenset seg til tre sentrale saker:

1. Assistert befruktning med egg- og/eller sæddonasjon
2. Altruistisk og kommersiell surrogati
3. Fosterdiagnostikk

De aktørene som ønsker liberalisering på disse saksfeltene, argumenterer ofte med hva som er tillatt i andre land. Det er derfor interessant å se hvordan norsk lovgivning nå posisjonerer seg i forhold til andre europeiske land. Med Stortingets endringer i 2020 ble det eksempelvis vedtatt at bioteknologiloven skulle evalueres oftere, slik at den «kunne holde bedre følge med den teknologiske utviklingen».

1. Assistert befruktning med egg- og/eller sæddonasjon

Ifølge Bioteknologirådet omfatter assistert befruktning ulike metoder for å befrukte eggceller. Det er spesielt viktig for ufrivillig barnløse. Infertilitet har ulike årsaker og rapporteres å være like vanlig for menn som for kvinner. Selve inngrepet kan utføres utenfor kvinnens kropp (in vitro-fertilisering (IVF), ofte kalt «prøverørsbehandling» på norsk) eller ved fysisk inseminasjon (in vivo-fertilisering). IVF regnes som den mest inngripende metoden. IVF er i tillegg den dyreste metoden, men samtidig den metoden med høyest suksessrate. Mikroinjeksjon (ICSI) er en form for IVF-behandling. Under ett tyder tilgjengelige data på at inngrepene lykkes for rundt 60 til 70 prosent av de som benytter seg av dem.⁵5 https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/planlegger-graviditet/barnloshetinfertilitet/

Det er hovedsakelig to typer for donasjon av kjønnsceller; sæddonasjon og eggdonasjon. I Norge har sæddonasjon blitt praktisert i lang tid og er et alternativ i tilfeller der mannen er infertil. Eggdonasjon ble for kvinner med visse sivilstatuser tillatt i Norge i 2020, og er et alternativ i tilfeller der kvinnen er infertil. Eggdonasjon er mye mer inngripende og risikofylt enn sæddonasjon.

Helsedirektoratet har foreslått å tilby kvinner som velger å donere egg, kompensasjon på rundt 10.000 kr. Det er drastisk høyere enn de gjennomsnittlige 500 kronene som tilbys i kompensasjon for sæddonorer. Kompensasjonen for eggdonasjon er ikke ulik hva som tilbys ellers i Europa. I Danmark var lenge kompensasjonen sidestilt med kompensasjonen for sæddonasjon. I Skåne sør i Sverige økte de kompensasjonen til over 11.000 kroner, noe som førte til en firedobling av antall donorer. Kvinnelige spanjoler donerer mest i Europa, og ventelistene for å donere rapporteres å være lange der. Generøs kompensasjon blir her nevnt som en av flere underliggende årsaker.

En enslig kvinne, og en kvinne i et likekjønnet forhold, kan nå også benytte seg av assistert befruktning. Etter lovendringene i 2020 kan eggdonor benyttes når kvinnen er infertil og i et forhold, men ikke hvis kvinnen er enslig. Det innebærer at enslige kvinner som ønsker assistert befruktning, kun kan vurdere sæddonasjon og må benytte egne egg.

Dobbeldonasjon – det vil si bruk av både egg- og sæddonor – er ikke lov i Norge, med mindre det gjelder lesbiske par hvor den ene kvinnen kan bære frem barnet, og den andre kan donere egg, som så kombineres med donorsæd.

En annen form for assistert befruktning er embryodonasjon. Embryoer er fostre i den aller tidligste fasen av svangerskapet. Ved prøverørs-behandling kan en få flere befruktede egg enn nødvendig, såkalte overtallige embryoer, som i prinsippet kan fryses ned og doneres til andre par/kvinner. Ved embryodonasjon foregår behandlingen som ved eggdonasjon, men blir i praksis en form for dobbeldonasjon der barnet ikke vil ha noen genetisk tilknytning til mor eller far.

Embryodonasjon er ikke tillatt i Norge. Slike embryoer destrueres eller doneres til forskning raskt etter befruktning, og kan ikke doneres til andre personer der formålet er svangerskap.

I Norge reguleres assistert befruktning av bioteknologiloven. Loven stadfester at assistert befruktning kan utføres på kvinner som er 46 år eller yngre. Inngrepet er i praksis nå tillatt for kvinner i de fleste livsforhold, med åpningen for enslige kvinner i 2020. Det kreves likevel at det legges frem en barneomsorgsattest. Inngrepet kan utføres av både offentlige og private tilbydere.

Barn som har blitt til ved hjelp av assistert befruktning, har fra de er 15 år gamle rett til opplysninger om egg- eller sæddonors identitet. Rundt fem prosent av barna som fødes hvert år i Norge, blir til ved hjelp av assistert befruktning. I 2019 nådde Norge en topp med over 3000 fødsler.

2. Altruistisk og kommersiell surrogati

Når en kvinne går gravid med et barn ment for en annen kvinne eller annet par, kalles den gravide kvinnen en surrogat. Surrogatens graviditet kan oppstå med ulike metoder, men vanligste metode er assistert befruktning ved hjelp av sæddonor. Benyttes kun en sæddonor, vil surrogaten bli barnets genetiske mor. Graviditeten kan også oppstå med hjelp av eggdonasjon, noe som vil fjerne surrogatens genetiske tilknytning til barnet. Surrogaten omtales da bare som biologisk mor.

En skiller mellom to former for surrogati. Ved altruistisk surrogati får ikke surrogaten noen økonomisk kompensasjon. Ved kommersiell surrogati mottar surrogaten betaling for å gjennomføre svangerskapet.

For homofile par som ønsker egne genetiske barn (med bruk av den ene mannens kjønnsceller), vil en form for surrogati være en løsning. Par eller enslige kvinner som ikke kan gjennomføre svangerskap, kan også benytte surrogati for å få egne genetiske barn.

Surrogati er ikke tillatt i Norge. En tilbakevendende debatt dreier seg om hvorvidt nordmenn som benytter seg av en surrogat i utlandet, for så å vende hjem med barnet, skal kunne straffeforfølges eller ikke. Årlig kommer det et ukjent antall barn til Norge som er blitt til ved hjelp av surrogati i utlandet. Til tross for manglende data, nevnes nordmenn som noen av de hyppigste brukerne av utenlandske surrogater i europeisk kontekst.En bør være observant på at det per se ikke vil være korrekt å betegne surrogati som medisinsk bioteknologi. Surrogati vil imidlertid som nevnt ofte fordre eggdonasjon, da surrogaten i mange tilfeller ikke ønsker noen genetisk tilknytning til barnet, siden det skal adopteres bort. Slik blir surrogati et sentralt tema innen medisinsk bioteknologi.

3. Fosterdiagnostikk

Som ordet tilsier, handler fosterdiagnostikk om å kartlegge fosterets tilstand og utvikling under svangerskapet. Fosterdiagnostikk gjør det blant annet mulig å hente ut informasjon om eventuell sykdom og utviklingsavvik hos fosteret tidlig i svangerskapet. Debatten om fosterdiagnostikk handler i stor grad om hvilke gravide som skal få tilbud om de ulike testene, når de skal få det og hva de skal få vite. I Norge var undersøkelsene inntil 2020 i stor grad forbeholdt utvalgte
grupper (som gravide over 36 år eller gravide i risikogrupper for å utvikle svangerskap med utviklingsavvik hos fosteret), men har siden blitt tilbudt flere grupper.

En skiller mellom invasive og ikke-invasive metoder. Invasive tester innbefatter eksempelvis morkake- og fostervannsprøve, mens ikke-invasive metoder inkluderer tidlig ultralyd og diverse blodprøver (deriblant «non-invasive preternal test» – NIPT). Med endringene fra 2020 skal alle gravide få tilbud om tidlig ultralyd mellom uke 11 og 14. I praksis har mange kvinner tatt tidlig ultralyd privat til nå, men fra 2020 har det altså blitt et tilbud til alle, til dels før grensen for
selvbestemt abort i Norge går ut.

Den kjente ultralydprøven senere i svangerskapet, rundt uke 18, blir ikke sett på som fosterdiagnostikk, men svangerskapsomsorg. Tidlig ultralyd vil blant annet kunne oppdage kromosonavvik og være en mulig utløsende faktor for et abortønske. Det er derfor ofte et stort tema i samfunnsdebatten.I 2020 ble også NIPT (blodprøve fra mor i uke 9) tilgjengeliggjort for flere kvinner, utover gravide som har risiko for å bære på fostre med sykdom eller utviklingsavvik. NIPT har blitt mye debattert i norsk offentlighet, da testen ofte brukes til å stadfeste hvorvidt fosteret har kromosonavvik, som for eksempel Downs syndrom. Stortingsflertallet åpnet i 2020 for at både private og offentlige aktører i helsevesenet kunne tilby NIPT.

Ifølge Bioteknologirådet blir rundt fire prosent av nyfødte i Norge i løpet av et år født med et alvorlig eller mindre alvorlig utviklingsavvik.

En gjennomgang av europeisk lovgivning

1. Assistert befruktning med egg- og/eller sæddonasjon

Lovgivningen om assistert befruktning er svært forskjellig gjennom Europa. Nasjonale lovtekster bærer preg av å være utformet på svært ulike premisser, ment for svært ulike kontekster og videre formulert svært annerledes. En fullgod sammenligning vil derfor vanskelig la seg gjøre. Det eksisterer riktig nok et felles europeisk direktiv⁶6 https://fra.europa.eu/en/eu-charter/article/3-right-integrity-person fra EU om assistert befruktning, men alle de største etiske og juridiske spørsmålene bestemmes like fullt av nasjonale myndigheter.

Dette Civita-notatet forsøker å sammenligne lovgivning fra et stort utvalg europeiske land ved å studere seks ulike aspekter. Vi har tatt stilling til hvorvidt det er lovlig eller ulovlig for i) kvinner i heterofile forhold, ii) kvinner i likekjønnete forhold og iii) enslige kvinner, å benytte seg av assistert befruktning. For hver samlivstype har notatet skilt mellom a) in vitro- og b) in vivo-fertilisering.

Det er viktig å merke seg at for flere land gjelder ulike aldersgrenser for adgang til assistert befruktning, og i noen land varierer aldersgrensene ytterligere i forhold til samlivstype og andre forhold. Notatet har derfor valgt å ta utgangspunkt i en «testkvinne» på 30 år. 30 år ble valgt fordi det ansees som nokså midtveis i tidsrommet for når gravide kan benytte seg av assistert befruktning, samtidig som alderen for førstegangsfødende stiger nærmere 30 år i de land det allerede ikke har passert 30 år, som i Norge. I 2015 ble nesten 160.000 barn født etter assistert befruktning i Europa, ifølge det europeiske senteret for reproduksjon og embryologi.⁷7 https://www.europeandatajournalism.eu/eng/News/Data-news/How-does-assisted-reproductive-technology-work-in-Europe Fra tilgjengelige data er det tydelig at ulike metoder for assistert befruktning ikke er mer spredt, kjent eller anvendt i vestlige europeiske stater som Tyskland, Østerrike og Italia, enn i østlige stater som Ukraina og Albania. Alle europeiske land tilbyr noen form(er) for assistert befruktning. Siden metodene for alvor ble tatt i bruk, ser en tendenser til at assistert befruktning blir benyttet langt mer i de landene som tilbyr finansiering av inngrepene.For kvinner i heterofile forhold er assistert befruktning lovlig i nesten hele Europa. Det er flere lovlige metoder for in vivo-fertilisering enn for in vitro-fertilisering. For in vitro-fertilisering er eksempelvis norsk lovgivning strengere enn lovgivningen hos våre nordiske naboland. Det skyldes at Norge ikke tillater dobbeltdonasjon eller embryodonasjon.

To oversiktskart over lovgivning på assistert befruktning for kvinner i heterofile forhold i ulike europeiske land kan sees under, og på neste side.

Lovgivningen er generelt mye strengere for lesbiske par enn for heterofile par. I det meste av Øst-Europa vil for eksempel kvinner i lesbiske forhold vanskelig finne hjemmel i lovverk for å benytte seg av noen metode for assistert befruktning. Når det gjelder in vitro-fertilisering for lesbiske følger Norge en noe strengere linje enn våre naboland, og vi kan sammenlignes med land som Island, Tyskland og Østerrike. Forskjellen mellom oransje og røde land i kartene, som
Norge versus Italia, er for eksempel at Italia ikke tillater sæddonasjon for lesbiske par, noe Norge nå gjør. I begge land er det derimot forbudt med eggdonasjon for lesbiske par. Som nevnt gir norsk lovgivning om dobbeldonasjon under visse vilkår tillatelse til eggdonasjon mellom kvinner i lesbiske forhold.

To oversiktskart over lovgivning på assistert befruktning for kvinner i likekjønnet forhold gjennom ulike europeiske land kan sees under, og på neste side.

Single kvinner ser ut til å kunne benytte seg av assistert befruktning i et flertall europeiske land, nå også Norge. Et noe strengere regelverk gjelder generelt for land som Tyrkia, Polen, Italia og Østerrike. For in vitro-fertilisering er igjen den største forskjellen i de lovlige metodene mellom landene hvorvidt eggdonasjon tillates eller ikke.

To oversiktskart over lovgivning på assistert befruktning for enslige kvinner gjennom ulike europeiske land kan sees under, og på neste side.

2. Altruistisk og kommersiell surrogati

Ulike europeiske lands lover om surrogati er enklere å fortolke enn lovene for assistert befruktning. Det skilles i størst grad mellom hvorvidt begge former for surrogati – altruistisk og kommersiell –
er lovlig eller ikke.

De østligste delene av Europa skiller seg ut, og begge former er lovlig i for eksempel Ukraina. Majoriteten av europeiske land har derimot klare forbud mot begge former for surrogati, slik det også er i Norge. I enkelte land er lovverket noe diffust utformet, for eksempel i Storbritannia, der altruistisk surrogati tillates slik den vage lovteksten er utformet i dag.

Et oversiktskart over lovgivning på surrogati i ulike europeiske land kan sees under.

3. Fosterdiagnostikk

Det er særs mange forskjeller i europeisk lovgivning når det gjelder fosterdiagnostikk. Fra ett land til det neste, er det svært ulike vilkår som settes for å kunne benytte seg av ulike fosterdiagnostiske undersøkelser. De mest kjent prøvene, eksempelvis morkake- og fostervannsprøver, samt rutinemessige ultralydundersøkelser, er alle tillatt i ulike former. Den nye blodprøven, NIPT, som kan brukes til å finne utviklingsavvik hos fosteret tidlig i svangerskapet, er derimot ikke bredt tilgjengelig. En undersøkelse fra 2020 om bruken av NIPT i Europa gir et godt oversiktsbilde. Noe utvikling har skjedd de siste to årene, for eksempel her i Norge. NIPT tilbys nå ikke bare til gravide over 38 år, men til kvinner i alle aldersgrupper.

Undersøkelsens funn på tilbud av NIPT tidlig i svangerskapet gjennom ulike europeiske land kan sees under.

⁸)8 https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/aogs.13841

Det kan være verdt å merke seg at selv om NIPT tilbys flere steder er det ikke så mange gravide som velger å benytte seg av tilbudet, hvert fall ikke per nå. Siste norske data viser eksempelvis at under 25 prosent av gravide benytter seg av tilbudet. I Belgia benytter over 75 prosent av gravide seg av tilbudet, og det har nærmest blitt en integrert del av svangerskapsoppfølgingen. Det er verdt å merke seg at i et land som Danmark, kan NIPT brukes til å påvise langt flere avvik hos fosteret enn det tilsynelatende kan brukes til i Norge.⁹ 9 https://www.aftenposten.no/norge/i/bG1W3q/norske-gravide-drar-til-danmark-for-utvidet-fosterdiagnostikk-kan-ende-opp-med-aa-ta-abort-uten-at-fosteret-har-en-alvorlig-sykdom Det har vært nyhetssaker om norske gravide som drar til Danmark for den utvidede versjonen av NIPT, men dette forekom oftere før 2020.

Undersøkelsens funn på bruk av NIPT tidlig i svangerskapet gjennom ulike europeiske land kan sees under.

Status for europeiske debatter

Europa debatterer medisinsk bioteknologi like mye som vi gjør her i Norge, men det er stor forskjell i hvor prinsipielle debattene er fra land til land. I de sakene som dette Civita-notatet har trukket frem, er det ikke vesensforskjeller i argumentasjonen mellom Norge og resten av Europa. Det er selvfølgelig ulikt hvor stor støtte de forskjellige standpunktene har, og de fleste argumenter og debatter må sees i lys av nasjonale og kulturelle forhold, særlig de religiøse. Generelt ser en konturene av et økende marked for både produkter og tjenester innen medisinsk bioteknologi i Europa,¹⁰10 https://www.mckinsey.com/industries/life-sciences/our-insights/biotech-in-europe-a-strongfoundation-
for-growth-and-innovation som med tiden kan medføre færre momenter for å holde liberaliseringen igjen. Blant de sakene notatet har tatt for seg, har eggdonasjon blitt hyppigst debattert. Om assistert befruktning generelt handler debattene ofte om hvordan og hvorvidt lovverk skal inkludere andre grupper enn det som er inkludert i dagens lovverk, for eksempel trans- og intersex-personer. Flere som ønsker liberaliseringer for disse gruppene har ønsket et felles europeisk lovverk som gir disse nye gruppene hjemmel til å benytte seg av assistert befruktning uten bekymring for landegrenser. Dette er så langt en debatt som er fremmed for norsk opinion og debatt.Hyppige nyhetsoppslag om barn som er født av en surrogat i utlandet, er velkjent gjennom hele Europa. Der surrogati er strengt regulert, som i Norge, debatteres det hovedsakelig hvorvidt det skal være straffbart å bryte disse nasjonale lovene i utlandet. Nyhetene handler følgelig også om hvem som skal få ansvaret for barnet der ønsket destinasjonsland, som kan være Norge, har klart strengere regler mot surrogati enn opprinnelseslandet til surrogaten. I en sak i Storbritannia ble foreldreansvar for et barn som hadde blitt til ved en surrogat i utlandet til slutt vedkjent det britiske homofile paret, men kun etter anke til landets Høyesterett.

For hvert år som går, blir førstegangsfødende i Norge og i Europa eldre. Ved inngangen til 2020 var snittet på 29,4¹¹11 https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/-/ddn-20210224-1 år i Europa. De fleste europeiske land har klare aldersbestemmelser for hvem som kan benytte seg av både fosterdiagnostikk og assistert befruktning. Med stadig
eldre førstegangsfødende reises også en debatt for hvor lenge de ulike metodene for fosterdiagnostikk og assistert befruktning skal være tillatt. Et siste tema som også debatteres, er hva og hvor mye som skal finansieres av det offentlige. Norge har, sammenlignet med andre land, svært sjenerøse ordninger.

Konklusjon og forslag til videre debatt

Denne gjennomgangen av norsk lovverk sammenlignet med lovgivningen i andre europeiske land viser at Norge hverken er bakpå eller i forkant når det gjelder lovgivning om assistert befruktning, surrogati eller fosterdiagnostikk.

På de fleste områdene ligner den norske lovgivningen i dag lovgivningen i resten av Europa. Sammenlignet med majoriteten av landene i Vest-Europa og våre nærmeste naboland i Skandinavia, åpnet Norge imidlertid for flere liberaliseringer senere. Norsk lovgivning tillater heller ikke embryodonasjon og i utgangspunktet ikke dobbel-donasjon. Det må nevnes at begge metodene er svært kontroversielle, selv på kontinentet hvor det er mange forbud. Dette fremkommer derfor ikke som saker Norge bør utrede med det første.

Stortinget bestemte ved liberaliseringen av bioteknologiloven i 2020 at loven lettere skulle la seg endre. En kan tolke dette på flere måter: Skal liberaliseringer kunne vedtas hyppigere, eller skal loven raskere kunne tilpasses nye og uforutsigbare utfordringer? Utviklingen i Europa utenom Norge gir i seg selv ikke klare argumenter for nye reformer for assistert befruktning, surrogati eller fosterdiagnostikk i Norge. Norge bør derfor først høste egne erfaringer av oppdateringene fra 2020, noe som kan ta mangt med år, før vi eventuelt giver løs på nye liberaliseringskamper. Per nå indikerer ikke status quo i europeisk lovgivning at norsk lovgivning må ta fatt på disse kampene med det første.

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemelding, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected].