vintertid, stille klokken, løv og klokke — istockphoto.com

Ideer

Vi bør slutte med å stille klokken to ganger i året

Å stille klokka to ganger i året synes å ha høyere kostnad enn nytte. Vi bør sette en stopper for sommer- og vintertid.

Publisert: 31. oktober 2022

Natt til 30. oktober kl. 03.00 vil klokken bli stilt en time tilbake. Norge går fra sommertid til vintertid. Forhåpentligvis opphører denne praksisen snart.

Praksisen med sommertid og vintertid strekker seg over hundre år tilbake i tid. I 1916, under første verdenskrig, innførte Tyskland og Østerrike sommertid. Flere vestlige land som deltok i krigen, inkludert nøytrale Norge, fulgte opp og innførte sommertid som et engangseksperiment dette ene året.

Men ideen om å endre tiden gjennom å stille klokken strekker seg enda lenger tilbake i tid. Ifølge flere kilder spores ideen tilbake til Benjamin Franklin, som i et satirisk innlegg i en fransk avis i 1784, skrev at dersom vi alle hadde våknet opp tidligere i sommerhalvåret, kunne samfunnet spart store summer på stearinlys.

I årene etter ble Franklins satiriske spørsmål tatt på alvor. Stadig flere mente at det å stå tidligere opp i sommerhalvåret ville ha positiv økonomisk effekt. Enten ved å spare energi eller for å øke produktiviteten.

Det var nok disse argumentene som gjorde at Tyskland og Østerrike – som stod under en sjøblokade og hadde en krigsøkonomi som slet – innførte sommertid i 1916. Andre krigførende parter i første verdenskrig fulgte raskt opp.

Det samme gjorde «nøytrale» Norge, som innførte sommertid for første gang i 1916. Praksisen ble gjenopptatt i krigsårene fra 1940 til 1945, deretter i 1959 til 1965, før Stortinget vedtok at 1965 skulle være det siste året. Men i 1980 ble sommertid igjen innført i Norge, før EU innførte sommertid for alle medlemslandene i 1996.

Siden har vi stilt klokken to ganger i året. Likevel er det stadig debatt om nytten (og kostnadene) av dette.

Sparer man energi ved å stille klokken?
I en artikkel i Teknisk Ukeblad fra 2018 gjennomgås noe av forskningen på effekten av sommertid. TU viser blant annet til den tyske Bundestages Tekniske beregningsutvalg, som gjorde en gjennomgang av all tilgjengelig forskning på nytten av å stille klokken en time frem i sommerhalvåret. De fant at effekten på strømforbruket varierte fra – 0,9 til 1 prosent i de forskjellige landene.

Men effekten var ulikt fordelt. For oppvarming var det liten effekt (+/- 0,2 prosent), mens effekten på bruk av aircondition i enkelte land var hele minus 9 prosent.

Det italienske nettselskapet Terna Group estimerte at Italia sparte 544 gigawatt-timer på å ha sommertid. Det tilsvarer forbruket til 180.000 italienske familier og utgjorde 90 millioner euro.

En studie som så på effekten av sommertid i Sør-Norge og Sør-Sverige fant at de to landsdelene sparte henholdsvis 519 og 882 GWh på å ha sommertid. Dette tilsvarer 16 og 30 millioner euro.

Europakommisjonen har også vurdert og gjennomgått spørsmålet to ganger etter at EU innførte ordningen på tvers av unionen i 1996. Begge gangene konkluderte kommisjonen med at energibesparelsen var relativt liten, rundt 0,5 prosent av det totale strømforbruket, hovedsakelig på grunn av lavere forbruk av lys i husholdningene.

Andre metastudier som ser på effekten kommer frem til omtrent det samme.

Akkurat nå som det er strømkrise i Europa, er dette betydelige bidrag. Men det er også usikkerhet om energibesparelsen av å stille klokken. Andre studier finner nemlig ingen eller negativ energieffekt av å stille klokken.

En artikkel i Forskning.no skriver om en australsk studie fra 2008 og en kanadisk studie fra 2007 som ikke finner noen effekt på energiforbruket ved å stille klokken til sommertid.

En studie av et naturlig eksperiment i delstaten Indiana i USA, fant at husholdningene økte sitt strømforbruk med 1 prosent, etter at delstaten innførte sommertid.

En årsak til at noen ikke finner en energibesparende effekt av mer dagslys på sommeren, er at strømforbrukerne flytter aktiviteter som krever energi til tidligere på dagen.

Den allerede nevnte TU-artikkelen peker også på at glødepærer er erstattet av LED-pærer i hele EU, noe som gjør at belysning ikke lenger er en like stor energifaktor. Videre blir energibesparelsene innen belysning, i stor grad veid opp av at folk varmer opp boligene sine mer om morgenen. Industrien er heller ikke lenger like avhengig av dagslys som før i tiden, og blir i mindre grad derfor stengt om natten, som betyr at effekten av mer dagslys på sommeren blir mindre.

Klokkestillingens skjulte kostnader
Men uavhengig av om man får en liten positiv eller ingen energieffekt, har det å stille klokken også store, ofte skjulte, kostnader, i form av dårligere helse og lavere produktivitet, som følge av endring av døgnrytmen for en befolkning på 1,6 milliarder mennesker i 76 land, i det som er beskrevet som verdens største søvneksperiment.

Sammenhengen mellom en god natts søvn og god helse er godt dokumentert. Nok søvn gjør deg bedre rustet mot sykdom, trafikkulykker og avgjør hvor godt du fungerer på jobb og sosialt.

Søvnforsker og professor Ståle Pallesen ved UiB mener i en artikkel i forskning.no at ordningen bør avskaffes. Pallesen peker blant annet på at sommertiden forstyrrer søvnmønsteret, noe som kan skape helseproblemer.

Det samme gjør professor og søvnforsker, Bjørn Bjorvatn, også ved UiB, som uttalte til Bergens Tidende 26. november i 2019 at det er dokumentert at kuttet på én time søvn på våren, fører til flere trafikkulykker, flere hjerteinfarkt og flere innleggelser på psykiatriske avdelinger dagen etter.

Bjorvatn sier at årsaken er at det å miste søvn stresser hele kroppen, og ikke minst hjertet. Det er blant annet derfor man stiller klokken i helgen. Søvnforskeren mener at konsekvensen ville vært enda verre om man hadde stilt klokken natt til mandag, istedenfor natt til søndag som i dag, og mener også at hele ordningen med vintertid og sommertid må bort.

Selv en time mindre søvn ved stilling av klokken til våren, kan føre til at folk blir slappere og mer uoppmerksomme. Selv om det er snakk om små effekter, kan mange små effekter likevel jobbe sammen.

En amerikansk studie som gjennomgår 21 år med data om trafikkulykker i USA, finner signifikant økning av trafikkulykker etter at klokken blir stilt både på våren og høsten. Om våren er det en økning av trafikkulykker mandag etter at klokken er stilt, mens økningen på høsten skjer på søndager. Sistnevnte forklares med en økning av ulykker som følge av mer nattkjøring natt til søndag.

En annen amerikansk studie utnytter et naturlig eksperiment og finner økt sannsynlighet for fatale trafikkulykker i seks dager etter at man stiller klokken om våren. I perioden 2002 til 2011 førte sommertid til 30 flere dødelige trafikkulykker, til en kostnad på 275 millioner dollar årlig.

En canadisk studie finner en økning av trafikkulykker på 8 prosent mandag etter at klokken er stilt om våren sammenlignet med mandagen uken før. Om høsten er effekten motsatt. Antall trafikkulykker faller som følge av mer søvn.

Trafikøkonomisk institutt beregner samfunnskostnaden av et dødsfall i trafikken i Norge til 30,22 millioner kroner, mens kostnaden på hardt skadde til 10,59 millioner kroner. Altså er det betydelige kostnader å spare dersom man reduserer sannsynligheten for trafikkulykker på marginen også i Norge.

Forskere fra USA undersøkte ulykker i den amerikanske gruveindustrien fra 1983 til 2006. De fant at å stille klokken om våren førte til flere og mer alvorlige arbeidsulykker mandagen etter. Dette kan blant annet skyldes at gruvearbeidere, i snitt, sover 40 minutter mindre natt til mandag. De finner ingen økning av ulykker ved å stille klokken om høsten.

Mer direkte helsekonsekvenser som følge av å stille klokken er også en faktor. En amerikanske studie fant at antall hjerteinfarkt økte med 24 prosent i Michigan mandagen etter at klokken ble stilt om våren. Mens om høsten, når vi får en time mer søvn, er det dokumentert 21 prosent reduksjon i hjerteinfarkt mandagen etter.

Amerikanske forskere finner også at antall sykehusinnleggelser faller markant om høsten når man stiller klokken én time tilbake. Effekten er på ti færre sykehusinnleggelser per én million befolkning som følge av hjerte- og karsykdommer per dag. Overført til norske forhold vil dette innebære rundt 50 færre sykehusinnleggelser per dag. Forskerne finner at effekten varer i rundt fire dager, de finner en lignende effekt på innleggelser som følge av hjerteinfarkt og ulykker.

Produktiviteten på arbeidsplasser faller også som følge av å stille klokken. Forskere finner at mindre søvn som følge av å stille klokken om våren har en signifikant økning på tiden arbeidstakere surfer på nettet mandagen etter.

Det samme gjør velvære, humør og lykkenivå. Studier viser at man får et lavere lykkenivå og humør av å stille klokken om våren. Men det er individuelle forskjeller. Særlig individer med små barn rapporterer lavere lykkenivå og humør en hel uke etter at man stiller klokken om våren.

Vintertid eller sommertid?
En rekke norske «tidsministre» har måttet ta stilling til om vi skal avvikle denne ordningen.

Daværende tidsminister, Monica Mæland, uttalte til Dagbladet i 2017 at hun ikke ville kutte ut sommertiden, og begrunnet det med at det er en fordel for næringslivet at vi følger resten av Europa for å unngå misforståelser og ulemper. Dessuten ønsket Mæland mest mulig dagslys i sommerhalvåret.

Men året etter hadde ting endret seg, blant annet på grunn av at EU vurderte å skrote ordningen. Daværende tidsminister Torbjørn Røe Isaksen mente at spørsmålet om å stille klokken to ganger i året bør opp til folkeundersøkelse.

NRK tok saken i egne hender og gjennomførte en spørreundersøkelse på nett, hvor 54.000 stemte. Resultatene viste at kun 6,67 prosent ønsket å beholde dagens ordning med sommer- og vintertid. Men deretter synes folket å være ganske uenig. Omtrent 49 prosent vil ha permanent vintertid, mens 44,3 prosent vil ha permanent sommertid.

Så selv om man blir enig om å avvikle praksisen med å stille klokken, må vi fortsatt ta stilling til om vi skal ha permanent sommer- eller vintertid.

Også her er forskerne noe uenige.

Søvnforskere i Europa argumenterer for permanent vintertid. De argumenterer for at mer lys på morgenen er bedre synkronisert og tilpasset med menneskets indre biologiske klokke. Vintertid vil videre forbedre vår søvnkvalitet og ha andre positive effekter på vår fysiske og psykiske helse. Det vil også forbedre elevers læring på skolen og arbeidstakeres produktivitet.

Svenske søvnforskere argumenterer også for vintertid. Mer sollys på vinteren er spesielt viktig for mørketiden her i nord.

Andre søvnforskere peker på at effekten av mer sollys på kvelden har en mer positiv effekt enn mer sollys på morgenen. De peker på at det er flere som er aktive på kvelden, spesielt barn, enn om morgenen. Mer lys på kvelden vil også redusere trafikkulykker.

Forskning har også vist at kriminaliteten øker i dagene i etterkant av at man stiller klokken om høsten. Mer sollys på kvelden kan altså redusere kriminaliteten.

I 2019 fikk et forslag om å avskaffe fellesordningen om sommer- og vintertid flertall i Europaparlamentet. Så fra og med i fjor vil det være opp til medlemslandene å bestemme om de vil gå over til sommer- eller vintertid, eventuelt beholde dagens ordning.

Men foreløpig har forslaget om å oppheve direktivet som pålegger ordningen, stoppet opp hos Europarådet, som er siste instans i EU, på grunn av koronapandemien.

Når Europarådet endelig får behandlet (og forhåpentligvis opphevet) direktivet som regulerer felles stilling av klokken i EU, bør den norske regjeringen, med tidsminister Jan Christian Vestre i spissen, utrede spørsmålet om hvorvidt vi skal ha permanent vintertid eller sommertid.

Det som i hvert fall synes ganske sikkert, er at effekten av å stille klokken to ganger i løpet av året er mer negativ enn positiv.

Norge bør derfor avvikle praksisen med å stille klokken to ganger i året.