Ideer

Friedrich A. von Hayek og "Veien til trelldom"

Publisert: 31. august 2004

Sosialisme og alle dens avarter leder til syvende og sist til tyranni, mens økonomisk frihet og personlig frihet henger sammen. Dette er essensen i Friedrich Hayeks banebrytende bok ”The Road to Serfdom”, en klassiker som fortsatt er relevant i debatten rundt globalisering og markedskrefter. I år er det 60 år siden den ble utgitt.

Av Hårek Hansen, daglig leder i Bauta Bøker

Friedrich August Hayek og «Veien til trelldom»

Fridrich August Hayek (1899-1992) har blitt kåret til ”Man of the Century” av den engelske tankesmien Adam Smith Institute og Wall Street Journal inkluderte ham i sin liste over millenniumets mest innflytelsesrike økonomer. Blant dem som har latt seg influere av Hayeks tenkning er Milton Friedman, Mario Vargas Llosa, Karl Popper, Margaret Thatcher, Vaclav Havel, George Orwell og, ikke minst, Ronald Reagan. Ronald Reagan uttalte i en tale til The Conservative Political Action Conference Dinner i 1981: “Det er så mange mennesker og institusjoner jeg kommer på for sin rolle i suksessen vi feirer i kveld. Intellektuelle ledere som Russell Kirk, Friedrich Hayek, Henry Hazlitt, Milton Friedman, James Burham, Ludwig von Mises- de formet så mange av våre tanker.» Man kan trygt gå ut fra at Hayek var en medvirkende faktor med hensyn til Ronald Reagans usedvanlige klarsyn, både når det gjaldt det frie markeds fordeler og kommunismens ubrukelighet. Hayek mottok nobelprisen i Økonomi i 1974, Storbrittanias Companion of Honour i 1984 og US Presidential Medal of Freedom i 1991.

Det frie markeds forsvarer
Hayek ble en liberaler mens han studerte, da han blant annet hadde den østerrikske professor Ludwig von Mises som foreleser. Det var von Mises som for alvor åpnet hans øyne for frimarkedsløsninger og den klassiske liberalismen. På 30-tallet underviste Hayek på London School of Economics, og markerte seg som datidens fremste motstander av planøkonomen John Maynard Keynes. Sosialistisk planøkonomi var dagens orden, og Hayek analyserte denne grundig. von Mises og andre sosialisme-kritikere var lite kjent utenfor den tysktalende verden, og Hayek var den fremste til å introdusere deres tanker til den engelsktalende verden. Han utga blant annet essaysamlingen Collectivist Economic Planning i (1935). Her forklarer han at kunnskapen som trengs for å skape et vellykket samfunn er fordelt på millioner av individer, mennesker med forskjellig bakgrunn og forskjellige preferanser. Det er umulig å samle slik kunnskap hos noen få økonomiske planleggere. Samfunnet og økonomien er alt for komplisert – derfor kan aldri sosialisme og planøkonomi lykkes. Dette var radikale tanker på 30-og 40-tallet. Troen på frihet og sterk skepsis til politisk styring går som en rød tråd gjennom hele Hayeks virke som forfatter og akademiker. Han har vist at språk, markeder, tradisjoner, og vaner er et resultat av en dynamisk prosess, ikke noe som kan vedtas av regjeringer.

Økonomisk frihet = personlig frihet
Etter hvert begynte Hayek å analysere de politiske konsekvensene av planøkonomi. Hans konklusjon var klar: Økonomisk frihet og personlig frihet henger sammen. Jo mer regulering som forekommer av økonomien, desto ufriere blir menneskene. Sosialismen og alle dens avarter leder til syvende og sist til tyranni. Dette utdyper han i det som nok er hans mest kjente bok: «The Road to Serfdom», eller ”Veien til trelldom” som den ble hetende da den ble utgitt på norsk i 1949. Hayek viser i boken hvordan nasjonalsosialismen er en avart av sosialismen, ikke kapitalismen. Han forklarer grundig hvordan økonomisk planlegging, regulering og intervensjonisme legger grunnen for totaltiarianisme ved å bygge opp strukturer som vil bli dominert av de mest regjeringskåte og styringsglade, herav tittelen. Den høstet storm i mange kretser, særlig blant datidens intellektuelle. Boken bidro til å gjøre Hayek berømt, og han ble valgt inn i British Academy rett etter utgivelsen.

Road to Serfdom – 60 år
Den ble først utgitt av det prestisjetunge forlaget Routledge i England, i mars 1944, og Winston Churchill siterte flittig fra boken i valgkampen til det britiske parlamentsvalget i 1945. I USA ble boken plukket opp av en gruppe frimarkedsmenn ved University of Chicago. Professor Aaron Director og Frank Knight (som regnes som grunnleggeren av «Chicago-skolen» innen økonomi) presenterte den for William T. Couch i University of Chicago Press, som sørget for at boken ble utgitt den 18. september 1944, i et opplag på 2000 eksemplarer, med forord av John Chamberlain, bokanmelder i Harper’s Magazine. New York Times faste bokanmelder Orville Prescott kalte den «a sad and angry little book.» Men New York Times økonomiske redaktør og skribent, Henry Hazlitt, slo til med en kjempeanmeldelse på forsiden av Sunday New York Times Book Review, hvor han mente at Friedrich Hayek hadde skrevet ”en av de mest betydningsfulle bøkene for vår generasjon.» I løpet av et halvt år hadde boken solgt i 44 000 eksemplarer. Ganske spesielt for en akademisk bok av denne typen, er at den også ble gitt ut i en forkortet og forenklet utgave av Reader’s Digest. Et utdrag av boken fylte de 20 første sidene av Readers Digest’s aprilnummer i 1945, og slik ble Hayeks tanker brakt ut til et stort antall mennesker, 8 millioner i USA alene.
Etter bokens suksess dro Hayek på foredragsturne i USA, blant annet til Harvard. Han fikk også oppmerksomhet i populære media som Chicago Sun, Boston Traveller og New York Times Magazine. Han knyttet mange kontakter, som han skulle samarbeide tett med i kommende år. Rundt femti personer, (blant dem var Milton Friedman og Henry Hazlitt,) dannet i 1947 alle liberale tankesmiers mor, Mont Pelerin Society. Her var faktisk også en nordmann med: Forretningsbladet Farmands uredde redaktør Trygve J.B. Hoff.

«Veien til trelldom» er i dag en klassiker. Den er oversatt til 14 språk og har solgt i hundretusenvis. New York Public Library inkluderte den på sin liste over de 100 mest innflytelsesrike bøkene i det 20. århundre. Det samme gjorde The Times Literary Supplement. Magasinet Foreign Affairs rangerer den som en av de viktigste bøker fra de siste 75 år. Kort sagt: «Veien til trelldom» er en bok man bør ha lest.

Hårek Hansen
Leder, Bauta Bøker

Publisert: 31. august 2004