Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Den liberale stat: Et ideal

Av Egil Bakke

Politiske myndigheter disponerer i Norge i dag mer enn halvparten av landets inntekter. De er landets suverent største arbeidsgiver og vår største kapitalist. De styrer landet både ved lover og bevilgninger.

Publisert: 10. november 2005

Egil Bakke tar i sin rapport opp de fire forskjellige områder der styring utøves; Det er for det første politiske tiltak for å rette opp markedsimperfeksjoner, for det andre tiltak for å skape et sosialt sikkerhetsnett, for det tredje fordelingspolitiske tiltak og endelig tiltak som har til formål å styre landet mot spesifikke mål.

I rapporten drøftes i hvilken grad denne politiske styring begrenser den personlige frihet og i hvilken grad styringen har ført til at de mål som var begrunnelsen for den, er blitt oppnådd.

I rapporten viser Bakker også at velgere, når de først har fått sjansen, har sluttet opp om løfter om å begrense den store styringsstat og å reetablere den liberale rettsstat.

Den-liberale-stat-et-ideal pdf · 212 KB
Publisert: 6. november 2025
Politisk styring Personlig frihet Liberal rettsstat
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mathilde Fasting

Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor

Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
Finanspolitikk og offentlige utgifterArbeid og sysselsetting
Mathilde Fasting

Det store barneregnskapet

Et av familiepolitikkens fremste mål er at vi skal oppmuntres til å få barn. Men støtten til barnefamiliene er innrettet slik at vi får barn når vi er ”gamle”. I denne Civita-rapporten ser vi på hvordan støtten til barnefamilier er utformet, hvem som kan motta ulike former for støtte og hvilke økonomiske incentiver barnefamiliene står overfor.
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter
Ståle HagenJo M. Bakken

Veien mot målet ‐ mer samferdsel for pengene

Denne rapporten tar for seg ulike effektiviseringsmuligheter innenfor samferdselssektoren og vurderer alternative organiserings- og finansieringsmodeller, og tiltak for å effektivisere planleggingsprosessen. Rapporten viser at vi kan få mer bane og vei realisert på kortere tid og på en mer kostnadseffektiv måte, dersom modellene tas i bruk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Ove Vanebo

Rettighetseksplosjonen

Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat. Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferdssektoren påvirker oss.
VelferdsstatenFinanspolitikk og offentlige utgifterDemokrati og rettigheterRettsstat
Villeman Vinje

Spiller det noen rolle?

Spiller det noen rolle hvem som regjerer? Civita lanserer nå en omfattende studie av bevilgninger til offentlig forvaltning under skiftende regjeringer. Vi ønsket å finne ut om det spilte noen rolle hva slags regjering landet har når det gjelder viljen til å bruke penger på offentlige budsjetter.
VelferdsstatenFinanspolitikk og offentlige utgifter
Hanne Marthe Narud

Bak lukkede dører? Eller i åpne rom?

Demokratiske normer for politisk rekruttering Problemstillingene som reises i denne pamfletten griper til roten av det norske demokratiet. Hva betyr nominasjonsprosessene for folkestyret? Hvilke hensyn må veies mot hverandre ved eventuelle omlegginger av nominasjonsprosedyrene? Hvordan kan vi stimulere til økt politisk deltakelse og påvirkning?
Demokrati og rettigheter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo