Sosial dumping

Publisert: 13. februar 2018

Hva er sosial dumping?

Opprinnelig handlet dumping i økonomisk sammenheng om at et land eller en bedrift hadde overprodusert en vare og eksporterte varen til en billig pris (under produksjonskostnadene), med den konsekvens at importlandets bedrifter fikk problemer med å selge sine varer til ordinær pris. Slik forstås varedumping fremdeles. Begrepet sosial dumping har røtter helt tilbake til diskusjoner i fagorganisasjonene i 1920-årene, men ble da mer brukt som betegnelse på eksport av varer fra land med lavere standarder for arbeidsvilkår til land med høyere kostnadsnivåer.

Sosial dumping handler i dag først og fremst om konkurranse som følge av tjeneste- og arbeidskraftmobilitet. Ifølge EU-kommisjonens Grønnbok om sosialpolitikk fra 1993 er “social dumping” knyttet til “the gaining of unfair competitive advantage within the Community through unacceptably low social standards”.

I Norge ble begrepet brukt i et forslag fra Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i 1992. Forslaget skulle «hindre at EØS-avtalen fører til at utenlandske arbeidere kommer til Norge på lønns- og arbeidsvilkår langt under gjeldende norm for norske arbeidstakere – såkalt sosial dumping.» Sosial dumping ble altså først forstått som at innvandreren arbeidet til en lønn langt under det som var vanlig i Norge.

Siden har forståelsen av hva som betegnes som sosial dumping endret seg. I utlendingsforskriftens § 2 står det nå: «Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.» En slik tolkning legger til grunn at sosial dumping kan være enhver lønn som så vidt ligger under tariffestet lønn. Det som omtales som sosial dumping i Norge, vil derfor i Øst-Europa kunne anses som deres innbyggeres legitime rett til å bruke sin frihet til å søke seg et bedre betalt arbeid eller oppdrag enn de kan få hjemme. Sosial dumping brukes også om mer graverende tilfeller enn lønn noe under norsk tariffnivå, som dårlige boforhold, manglende lønnsutbetaling, lange arbeidsdager med mer. Ofte skilles det ikke godt mellom de ulike formene for sosial dumping.

Et argument som ofte brukes, er at sosial dumping er uheldig for andre arbeidstakere og andre virksomheter i Norge fordi den kan skape en uheldig konkurransesituasjon. Urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer betraktes også som uheldig. Frykten for konkurranse begrunnes med at arbeidsinnvandringen kan føre til utkonkurrering av norske arbeidstakere og virksomheter gjennom dumping av pris og lønninger, og til svekkelse av norske arbeidsforhold. Det kan imidlertid argumenteres for at beskyldninger om sosial dumping i enkelte tilfeller er en form for proteksjonisme og et forsøk på å begrense den legitime konkurransen norske arbeidstakere møter.