Hva er proteksjonisme?
Proteksjonisme er handelspolitiske forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon mot internasjonal konkurranse. Det vanligste politiske tiltaket for å beskytte produsenter og næringer fra konkurranse fra utlandet, er å legge toll på importvarer. Da blir varer fra utlandet dyrere enn de ellers ville vært, og dermed også mindre attraktive for forbrukerne.
En kan også oppnå det samme gjennom andre tiltak, som forbud mot import, kvoter eller lisenskrav, eller ved å stille andre krav, som til ansattes vilkår eller miljøhensyn, som innenlandsk men ikke utenlandsk produksjon oppfyller.
Det er imidlertid ikke alle reguleringer som innebærer proteksjonisme: Proteksjonisme står i motsetning til frihandel, der utenlandske aktører får konkurrere på like vilkår – i bytte mot at egne næringer får konkurrere fritt i utlandet. Om de utenlandske konkurrentene har anledning til å tilpasse seg reguleringene og få innpass, er det altså ikke proteksjonisme.
Handelspolitikk i dag
Proteksjonistisk politikk har de senere årene blitt mer utbredt igjen, men det er stor enighet blant økonomer om at proteksjonisme er skadelig for den økonomiske veksten og velstanden til innbyggerne. Proteksjonisme svekker konkurransen og gir mindre arbeidsdeling og spesialisering, og bidrar med det til mindre effektiv produksjon. Forsøk på å bevare næringer eller arbeidsplasser gjennom proteksjonisme viser seg normalt å være svært kostbare.
I en globalisert verden er det også vanskelig å skjerme noen innenlandske næringer uten å skade andre næringer. Tiltak for å bevare noen arbeidsplasser, vil gå utover andre. Derfor har det siden andre verdenskrig vært en bevegelse mot økt frihandel. I Norge er det i hovedsak bare landbruket som skjermes gjennom proteksjonistiske tiltak.
Artikkelen er sist oppdatert 3.1.2019.