Ulikhet

Publisert: 13. november 2017

Hva er ulikhet?

Ulikhet refererer i en politisk sammenheng oftest til en ujevn fordeling av ressurser eller goder i et samfunn, det vil si at noen har mer, og noen mindre enn andre. Normalt mener man med ulikhet økonomiske forskjeller mellom noen som har høye og noen som har lave inntekter eller formue, men ulikhet kan også referere til andre typer fordeling, som byrdefordelingen mellom kvinner og menn eller den etniske sammensetning av et samfunn.

Ulikhet finnes i alle samfunn. Selv der alle har de samme økonomiske ressursene, vil det være forskjeller i sosial status og makt. I alle moderne samfunn er det en viss grad av ulikhet, og noen er rikere enn andre.

Gini-koeffisienten

Det vanligste målet for økonomisk ulikhet er gini-koeffisienten, som er 0 dersom alle i samfunnet har like inntekter eller formue og 1 dersom én person eier alt eller har alle inntekter, mens alle andre ikke har inntekt eller formue. Den eksakte gini-koeffisienten varierer med hvordan og hva man måler, og det finnes også andre mål på ulikhet. Men generelt finner man at de nordiske landene er de landene som har lavest inntektsulikhet. Disse har en gini-koeffisient rundt 0,25-0,30 etter skatter og overføringer. USA har størst ulikhet av de store, rike landene, og har en gini på rundt 0,40. De aller største ulikhetene i verden finner vi i Sør-Afrika og Namibia. Begge land har en gini-koeffisient på over 0,60.

Årsaker til ulikhet

Det siste tiåret har ulikheten i verden totalt sett gått noe ned, etter å ha økt siden 1700-tallet. Dette har skjedd samtidig med at ulikhetene innad i de fleste land har økt. Forklaringen er blant annet globaliseringen, som har gjort at mange fattige har kunnet løfte seg ut av fattigdom, samtidig som de aller rikeste har blitt rikere. En annen viktig forklaring er teknologisk utvikling.

Ulikhet kan oppstå av akseptable grunner, for eksempel ved at noen er bedre enn andre til å arbeide hardt eller smart, spare eller ta risiko og lykkes. Dersom ulikhetene oppstår som følge av frivillige byttehandler der begge parter føler de kommer bedre ut, eller fordi man prioriterer forskjellig, vil nok også de fleste akseptere ulikheten. En viss ulikhet vil derfor oppleves som rettferdig, og tiltak for å oppnå full likhet vil kunne underminere verdier som frihet eller likebehandling.

Ulikhet kan imidlertid også oppstå eller forsterkes på måter som oppleves som mindre rettferdige eller akseptable. Det kan skyldes tilfeldigheter eller ulik fordeling av muligheter, og er spesielt uheldig hvis det skyldes årsaker man ikke kan gjøre noe med, som kjønn, arv eller etnisitet. Ulikhet kan bli selvforsterkende, ved at de rike lettere blir rikere enn de som i utgangspunktet har lite, eller ved at de rikeste rigger systemet i sin favør og blokkerer for konkurrenter. Derfor kan stor ulikhet ha negative effekter på samfunnet og hemme både den økonomiske veksten og den maktspredningen moderne, liberale samfunn bygger på. Det kan også svekke den sosiale mobiliteten og skape motreaksjoner.

Tiltak mot ulikhet

Alle rike land reduserer den økonomiske ulikheten gjennom velferdssystemer og skattlegging. Utdanningssystemet er spesielt viktig for å gi alle større muligheter. Utfordringen om man ønsker å redusere ulikheten, er å skape systemer som hindrer uheldig ulikhet, uten å gå for mye på akkord med enkeltmenneskenes frihet til å treffe egne valg, og uten i for stor grad å hemme insentivene til å arbeide, skape arbeidsplasser og ta risiko.

Det er også en avveining mellom ulikhetene innad i og mellom land. Ofte vil ulikheten innad i land kunne øke samtidig som ulikheten internasjonalt reduseres. Et godt eksempel er at den internasjonale markedskonkurransen fra fattigere land de siste tiårene har gjort at mange av verdens fattigste mennesker har blitt rikere, samtidig som de har utkonkurrert arbeidsplasser i rikere land.

Artikkelen er sist oppdatert 14.11.19.