Proteksjonisme

Publisert: 3. januar 2019

Proteksjonisme er handelspolitiske forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon mot internasjonal konkurranse. Det vanligste politiske tiltaket for å beskytte produsenter og næringer fra konkurranse fra utlandet, er å legge toll på importvarer. Da blir varer fra utlandet dyrere enn de ellers ville vært, og dermed også mindre attraktive for forbrukerne.

En kan også oppnå det samme gjennom andre tiltak, som forbud mot import, kvoter eller lisenskrav, eller ved å stille andre krav, som til ansattes vilkår eller miljøhensyn, som innenlandsk men ikke utenlandsk produksjon oppfyller. Det er imidlertid ikke alle reguleringer som innebærer proteksjonisme: Proteksjonisme står i motsetning til frihandel, der utenlandske aktører får konkurrere på like vilkår – i bytte mot at egne næringer får konkurrere fritt i utlandet. Om de utenlandske konkurrentene har anledning til å tilpasse seg reguleringene og få innpass, er det altså ikke proteksjonisme.

Proteksjonistisk politikk har de senere årene blitt mer utbredt igjen, men det er stor enighet blant økonomer om at proteksjonisme er skadelig for den økonomiske veksten og velstanden til innbyggerne. Proteksjonisme svekker konkurransen og gir mindre arbeidsdeling og spesialisering, og bidrar med det til mindre effektiv produksjon. Forsøk på å bevare næringer eller arbeidsplasser gjennom proteksjonisme viser seg normalt å være svært kostbare.

I en globalisert verden er det også vanskelig å skjerme noen innenlandske næringer uten å skade andre næringer. Tiltak for å bevare noen arbeidsplasser, vil gå utover andre. Derfor har det siden andre verdenskrig vært en bevegelse mot økt frihandel. I Norge er det i hovedsak bare landbruket som skjermes gjennom proteksjonistiske tiltak.

Artikkelen er sist oppdatert 3.1.2019.

videre lesning

Lars Peder Nordbakken

Internasjonal næringsfrihet – Et fornyet argument for frihandel i lys av den nye globaliseringen

Dette notatet diskuterer nye økonomiske argumenter for frihandel og friere internasjonal økonomisk integrasjon.

Internasjonale institusjonerHandelNæringslivGlobalisering

Lars Peder Nordbakken

Globalisering før, under og etter koronakrisen

Dette notatet viser hvordan internasjonal handel og globale verdikjeder bidrar til å dekke de kritiske behovene for medisiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr som har oppstått etter utbruddet av koronapandemien. 

HandelØkonomiGlobalisering

Jan Erik Grindheim

Proteksjonisme på fremmarsj? Norske partiers handelspolitikk

Den nasjonalstatlige proteksjonismen brer seg i den vestlige verden, og er dårlig nytt for et land som Norge. I internasjonal politikk gjør store land som de vil, små som de må. Denne rapporten ser på de norske politiske partienes handelspolitikk.

Norsk politikkHandelØkonomi

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.

Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».

InternasjonaltInternasjonale institusjoner

Føderalisme

Føderalisme er både en politisk ideologi og et prinsipp om statsforfatning.

Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS