Uforståelige valg?

Av Kristin Clemet, leder i Civita

For dem som fulgte NRKs dekning av den franske valgkampen, må det ha vært en stor overraskelse at Nicolas Sarkozy vant valget. Han var i uker og måneder fremstilt som en halvgal mørkemann som det nærmest ville være farlig for franskmennene å velge. NRKs kommentatorer håpet så sterkt at den sosialistiske kandidaten Royal skulle vinne, at de til og med hadde problemer med å erkjenne valgresultatet etter at det var klart.

Så ille har det ikke vært i forbindelse med det danske valget. Men også nå må mange ha grunn til å undre seg. Den borgerlige regjering, bestående av Venstre og Konservative, vinner sitt tredje valg på rad. Venstre er for tredje gang blitt Danmarks største parti, mens de konservative går frem etter over seks år i regjering. Sitter Anders Fogh Rasmussen perioden ut, kan han feire 10-årsjubileum som statsminister.

Sett med norske øyne kan det virke uforståelig. Her hjemme rapporteres det mest om en ekstrem innvandringspolitikk, karikaturstrid og Dansk Folkeparti. Man får inntrykk av at Danmark ikke er et like bra samfunn som vårt eget. Helt inntil det siste virker det som om NRKs journalister håper at det skal bli regjeringsskifte, og at Fogh Rasmussen har ”forregnet” seg når han nå skrev ut nyvalg. NRK ber Martin Kolberg, Carsten Jensen og Ulrich Horst-Petersen om å analysere valget for seg. Men ingen av dem liker den danske regjering, så de kan naturligvis ikke gi oss noen god analyse. Ikke før valgresultatet er helt klart, får vi vite at regjeringen ble gjenvalgt fordi den hadde ”levert på økonomi” og dessuten er ”god på retorikk”.

Men her er noen mulige andre forklaringer:

Det er riktig at det går svært godt i Danmark rent økonomisk. Danmark gjør det bedre enn Norge, enda landet ikke har olje.  Danskenes disponible inntekt er høyere enn vår i alle aldersgrupper og for alle typer familier, enda skattetrykket er høyere i Danmark enn i Norge. Danmark har bedre konkurranseevne enn Norge, og dansk økonomi er nylig kåret til den mest innovative og dynamiske i hele EU. I forhold til et Norge uten olje, gjør Danmark det svært mye bedre.

Danmark er altså et rikt land, men det er også et likt land. Inntektsforskjellene er generelt små i Norden, men de er mindre i Danmark enn i Norge.

Men det er mer. Danmark er også det landet med den høyeste sosiale kapitalen, eller tillitskapitalen, i befolkningen. Det er med andre ord stor grad av tillit og sosial harmoni i det danske samfunn. I en undersøkelse som omfatter 86 land i hele verden, svarer nesten 65 prosent av danskene at de kan stole på andre mennesker. Norden gjør det generelt svært bra, men Danmark gjør det best. Gjennomsnittet for alle land er 28 prosent. En annen undersøkelse, der litt færre land deltok, viste enda høyere tall for Danmark.

Danmark ligger også helt i toppen når det gjelder tilliten til offentlige institusjoner. Danskenes tillit til for eksempel rettssystemet og politiet er enestående høy.

Overraskende for mange nordmenn er det kanskje at innvandrere føler seg mer velkomne i Danmark enn i de fleste andre land.  Motstanden mot et multikulturelt samfunn er lavere enn gjennomsnittet i EU, og hele 93 prosent av de dansker som arbeider sammen med personer med en annen etnisk bakgrunn, sier at det er problemfritt. Andelen innvandrere som føler seg godt integrert i Danmark øker, og det er kanskje ikke så rart. Arbeidsledigheten blant unge innvandrere er den laveste i hele OECD. Sverige, for eksempel, har fire ganger så høy arbeidsledighet blant unge innvandrere som Danmark. I en annen undersøkelse, som ble gjengitt i Dagens Næringsliv i mai, fremkommer det også at danske bedrifter skårer klart best når man måler ulike ”myke” områder knyttet til samfunnsansvar, ledelse og organisasjon.

Uenigheten om innvandringspolitikken er for øvrig heller ikke så stor som vi får inntrykk av her hjemme. Den mest kontroversielle delen av den, den såkalte 24-årsregelen, var i realiteten ikke på valg. Både sosialdemokratene og Ny Alliance vil beholde regelen. Det kan kanskje ha sammenheng med at den synes å gi gode resultater: Innvandrere gifter seg nå senere, de gifter seg i større grad med dansker, og innvandrergutter utdanner seg mer. Regelen synes altså å føre til bedre integrasjon.

Danskene skårer også høyest på målinger som prøver å måle hvor lykkelig befolkningen er.  En internasjonal sammenligning mellom 90 land viser at danskene er verdens lykkeligste folk. Det samsvarer godt med danskenes egen forskning, som viser at befolkningen gjennomgående selv synes at den har det meget godt.

Danmark kommer også på topp, denne gang blant 51 land, i en undersøkelse som måler befolkningens ”vennlighet og imøtekommenhet overfor andre”. Det er altså ikke så rart at det kan være deilig å være i Danmark. Den danske befolkningen viser også mer ”åpenhet overfor nye ideer og muligheter” enn befolkningen i andre land gjør, og det er kanskje grunnen til at dansk økonomi er så innovativ.

I en litt original undersøkelse foretatt av Magasinet Monocle, kåres København til verdens nest triveligste by å bo i. Blant de forhold som teller på den positive siden, er bl.a. nærhet til naturen, offentlig transport, toleranse og godt helsestell. For også der gjør Danmark det bra. Danske sykehus er blant verdens mest effektive. I en undersøkelse foretatt av OECD kommer dansk helsevesen helt på topp – foran land som Sverige, Norge og Frankrike.

Det er ikke lenge siden NRK omtalte den danske regjering som ”mørkeblå”. Jeg tror, ærlig talt, ikke det var positivt ment. Uansett samler de borgerlige partiene i Danmark fortsatt et solid flertall i befolkingen. Det kan skyldes at det går godt i Danmark, bl.a. på grunn av en vellykket politikk. Men det kan kanskje også skyldes et mer mangfoldig mediebilde, der bl.a. flere borgerlige stemmer kommer til orde.

Dagbladet, lørdag 17. november 2007