I den første av to artikler om liberalismens historie i Norge, skriver
Minervas Jan Arild Snoen om perioden frem til andre verdenskrig: «Rundt
midten av det 19. århundret dreide Norge i liberalistisk retning.
Historikeren Øystein Sørensen betegner perioden 1814-1884, særlig
1840-70, som den klassiske liberalismens epoke i Norge. Francis
Sejersted peker på at perioden var preget av borgerlige rettsstatsideer
om at statens funksjon skulle være begrenset og bundet til overordnede
normer, som forutsigbarhet og likebehandling.»