Ivar Hippes fortegnede virkelighetsbilde
Har Hippe sett på programmet for årets møte i Mont Pelerin Society?
Publisert: 27. oktober 2022
I sin kommentar til Morgenbladets reportasje i forkant av møtet i det internasjonale liberale nettverket Mont Pelerin Society (MPS) i Oslo 4.–8. oktober, blant annet med intervju av meg, unnlater Ivar Hippe å kommentere det jeg sa i intervjuet. Det står han selvfølgelig fritt til. Men det er litt rart, siden jeg hadde ansvaret for innholdet på det omtalte møtet. I stedet gjentar Hippe sine fantasifulle spekulasjoner.
I intervjuet beskrev jeg MPS som en internasjonal møteserie som har eksistert siden 1947, der et bredt spekter av liberale tenkere og personligheter har møttes for å utveksle og diskutere liberalismens utfordringer, muligheter, innhold og fremtid. Alt innenfor et anti-dogmatisk, tverrfaglig og akademisk format som fremmer konstruktiv kritikk og idéutvikling – noe som i høyeste grad også karakteriserte det nylig avholdte møtet i Oslo.
Men Hippe vil det annerledes. Han forsøker nok en gang å formidle et bilde av at Civita har vært vertskap, eller snarere «et redskap», for en fest for «nyliberale» tenketanker som sprer «blind markedstro» og politikerforakt. Slike karakteristikker er ikke bare feilaktige og misvisende, de strider fullstendig mot alt som ble fremført og diskutert på møtet som nylig ble avholdt i Oslo.
Ingen mangel på kilder
Selv om alle MPS-møter er forbeholdt medlemmer av MPS, er det ingen mangel på kilder for den som er interessert i å danne seg sin egen mening om innholdet. Den detaljerte oversikten over programmet og foredragsholderne finnes fortsatt på mpsoslo.org. Den som også er interessert i dokumentasjon på innholdet i foredrag som interesserer spesielt, kan få hjelp av meg.
I tillegg til å arrangere et åpent frokostmøte 4. oktober med Bill Emmott, tidligere sjefredaktør av The Economist, er Civita allerede i gang med å publisere podkast-opptak med i alt ni av foredragsholderne: Anders Åslund, Nataliya Melnyk, Tom Palmer, Bill Emmott, Luigi Zingales, Lars P. Feld, Finn Kydland (norsk nobelprisvinner), Dalibor Rohac og Diane Coyle.
Det er riktig at det finnes tenketanker, spesielt i USA og i Storbritannia, som jeg velger å kalle anti-stat-libertarianske og markedspopulistiske. Blant medlemmer av MPS finnes også enkeltpersoner med nær tilknytning til slike miljøer, som oftest også med en forbindelse til konservative politiske miljøer i USA og i Storbritannia. Men i beste MPS-ånd har de opplevd å møte hard idémotstand, og de har over tid vist seg å ha svært lite å by på i seriøse diskusjoner. På møtet i Oslo var de, selv for meg som insider, vanskelig å få øye på.
Frihetens institusjoner
I Hippes kronikk, som er tilført et stort foto av Liz Truss, forsøker han å konstruere en slags MPS-forbindelse til Truss. I den grad hennes politikk ble omtalt, var det med karakteristikker som kamikaze-økonomi, uansvarlighet og galskap. Altså begreper som går rett til kjernen av det kommentator Martin Wolf beskrev som «mad, bad and dangerous» i Financial Times-artikkelen som Hippe siterer fra i sin kronikk – og som jeg stiller meg helhjertet bak.
Men Wolf skrev også noe annet som Hippe ikke siterer: «Institutions are the bulwark of a civilization.» Det begrepet kunne også tjent som en tolkning av hvilke tanker som skjulte seg bak tittelen på MPS-møtet i Oslo nylig: «Liberal Institutions and International Order – Renewing the Infrastructure of Liberty.»
Mye tyder på at Hippe ville støtt på flere ubehagelige sannheter hvis han, i tråd med en mer utforskende form for kritisk journalistikk, hadde foretatt et bredere søk blant liberale tenketanker i ulike land. Hippe ville da risikert å støte på navn som Centro Luigi Einaudi, Zentrum Liberale Moderne, Walter Eucken Institut, Agenda Austria, Ludwig Erhard Forum for Economy and Society, NOUS, Ratio og Human Progress, for å nevne noen.
Og kikker han på programmet for MPS Oslo 2022, vil han også finne foredragsholdere med forbindelser til disse miljøene.
Innlegget er publisert i Morgenbladet 25.10.2022.