Dagens ”kulturradikale”
Å føle seg krenket, eller å uttale seg på vegne av andres krenkelse, er en drivkraft som er gjenkjennelig for alle, og en uheldig effekt av denne tilstanden er at den kan generere uproposjonal stimuli for enkeltindivider og virker samlende for negativ kollektiv adferd. Å være sint på noen og baksnakke noen kan virke nærmest berusende og oppkvikkende. Flokkmentalitet er krenkelsens foretrukne habitat, skriver Bård Larsen om Spellemann-utdelingen.
Publisert: 26. januar 2012
«Krenkelsens psykologi, eller humiliated fury, er blitt et eget forskningsobjekt i sosiologi. Å føle seg krenket, eller å uttale seg på vegne av andres krenkelse, er en drivkraft som er gjenkjennelig for alle, og en uheldig effekt av denne tilstanden er at den kan generere uproposjonal stimuli for enkeltindivider og virker samlende for negativ kollektiv adferd. Å være sint på noen og baksnakke noen kan virke nærmest berusende og oppkvikkende. Flokkmentalitet er krenkelsens foretrukne habitat,» skriver Bård Larsen om Spellemann-utdelingen.
Relatert
Vi trenger en kulturell og åndelig opprustning
Historien har fortsatt ingen ende
Da sionisme ble nazisme
Til forsvar for Vesten og Vestens idé
Robert Schuman – en av EUs fedre
