Åpne grenser er til gode for alle parter. Dette er hovedkonklusjonen i Phillipe Legrains bok. Økonomen og journalisten Legrain med fortid fra The Economist og som rådgiver for tidlligere WTO-sjef Mike Moore, har skrevet en provoserende bok om rike lands politikk for å hindre innvandring. Boken er provoserende fordi det liberale forsvaret for fri innvandring er svært lite synlig i en tid hvor spørsmålet om innvandring i hovedsak er koblet til kulturkonflikter.
Gjennom tørre fakta og tall tilbakeviser han mytene om innvandrere som en økonomisk byrde på landene de kommer til. Selv ikke velferdsstaten er truet av fri innvandring hevder han, i motsetning til andre liberale økonomer som f.eks Milton Friedman. For Friedman er velferdsstaten ikke forenlig med fri innvandring.
Legrain har gjennomgått en imponerende mengde forskning og analyser om effekter av innvandring, og han viser med tall hvilken betydning innvandring har for de rike landenes økonomi og ikke minst hvilken betydning innvandring vil ha i tiårene som kommer. I motsetning til de fleste politikere ønsker Legrain åpne grenser for alle, ikke bare høyt utdannede eller spesielt kvalifiserte innvandrere.
Legrain viser i boken blant annet til norsk forskning: Jonathon Moses og Bjørn Letnes ved NTNU som i 2004 fant at fjerning av restriksjoner på innvandring ville gi en dramatisk vekst i verdensøkonomien. Selv små endringer i retning av mer liberal innvandringspolitikk ville gi positive økonomiske effekter.
De omfattende økonomiske argumentene, som Legrain redegjør for i detalj, er sterke nok. Men, de økonomiske argumentene, uansett hvor overbevisende de er, er ikke tilstrekkelige eller de viktigste argumentene. Innvandring er i høyeste grad også et spørsmål om moral. Flere tusen mennesker dør hvert år på vei over grensen fra Mexico til USA, eller på vei over Middelhavet fra Afrika til Europa. De slutter ikke å komme uansett hvor høye murer det bygges for å hindre dem i å komme. Strømmen av fattige mennesker til de rike landene vil ikke avta, tvert i mot.
Med hvilken moralsk rett kan vi nekte noen å søke seg et bedre liv for seg og sine nærmeste? Det er det egentlige spørsmålet vi bør stille oss, mener Legrain.
Murer mot mennesker er mildt sagt et temmelig usympatisk virkemiddel, særlig for land som ellers snakker varmt om betydningen av fri økonomi, menneskerettigheter og demokrati.
Legrain formidler budskapet ved hjelp av historier om enkeltmennesker. Innvandreres egne historier, som f.eks historien om Lasso Kourouma fra Elfenbenskysten, som så vidt overlevde båtturen til Spania , og som i dag har skapt seg et nytt liv og stiftet familie. Han bidrar i høyeste grad i spansk økonomi som renholder. Kourouma ser i dag lyst på livet, ikke minst fordi han har en datter som er født i Spania og dermed har muligheter han selv bare har kunnet drømme om.
Hvert år dør rundt to tusen mennesker på vei over Middelhavet fra Afrika til Europa. Det reelle tallet er antagelig langt høyere. De fleste som drukner blir aldri funnet. Lasso Kourouma var en av de heldige som overlevde og som etter lang tid i skjul fikk oppholdstillatelse i Spania.
Et sitat av en mindre liberal, men svært så kjent og innflytelsesrik økonom, oppsummerer bokens budskap:
– Migration is the oldest action against poverty. It selects those who most want help. It is good for the country which they go; it helps break the equilibrium of poverty in the country from which they come. What is the perversity in the human soul that causes people to resist so obvious a good?
– John Kenneth Galbraith
Boken anbefales. I en tid hvor kulturkonflikter preger debatten om innvandring er det forfriskende med Legrains grunnleggende liberale, humanistiske og økonomisk rasjonelle argumentasjon for åpne grenser.
Tipset av Dag Ekelberg
Philippe Legrain: IMMIGRANTS – Your Country Needs Them, (Little, Brown 2007)
Relatert
Blå ungdom
Vi trenger en kulturell og åndelig opprustning
Historien har fortsatt ingen ende
Da sionisme ble nazisme
Til forsvar for Vesten og Vestens idé
