Avgjørende borgerlige bidrag

Av Marius Doksheim, Eirik Vatnøy og Mathilde Fasting, Civita

Arbeiderpartiets Raymond Johansen er ikke enig i perspektivene vi presenterer i boken Den norske velferden. Vår bok viser at borgerlige ideer, partier og politikere har hatt stor betydning for utviklingen av velferdsstaten.

At Arbeiderpartiet stusser over at velferden har flere fedre, sier mest om den myten Arbeiderpartiet har bygget opp rundt seg selv. For å ta et eksempel fra en tale av Johansen selv:

”Vi har bygget opp et av verdens beste land å leve i. Arbeiderbevegelsen har hatt ideer og vilje til å ta beslutninger som tjener fellesskapet. Vi har skapt et samfunn hvor du har trygghet for at du blir tatt vare på om du blir syk. Hvor du får muligheten til utdanning uansett hvilken bakgrunn du har. Hvor du har et sikkerhetsnett dersom du ikke kan klare deg selv.”

Vårt poeng er at arbeiderbevegelsen ikke har vært alene om dette. Alle partier har bidratt til at vi i dag har en offentlig finansiert utdanning og sikkerhetsnett.

Johansen mener vi ”overser” fagbevegelsen. Det er vi ikke enig i. Fagbevegelsen spilte en viktig rolle, og det er anerkjent i vår bok. Samtidig er fagbevegelsen godt dekket tidligere, mens de borgerlige bidragene er mindre kjent. Derfor har det vært viktig å få frem denne delen av historien.

Johansen ser ut til å mene at Arbeiderpartiet ville kommet bedre ut, hvis vi hadde vektlagt verdiskaping og arbeid til alle mer. Det tror ikke vi. Dersom privat næringsliv og velfungerende markeder er viktige elementer i velferdsstaten, er de borgerlige bidragene enda større. At Høyre har vært mot den norske blandingsøkonomien er for øvrig feil.

På ett punkt har Johansen rett: Høyre og Venstre satt sjelden i regjering sammen de første tiårene av 1900-tallet. Derimot regjerte Høyre og Frisinnede Venstre svært ofte sammen. Men dette er da heller ikke feil gjengitt i boken.

Vårt prosjekt har ikke vært å hevde at de borgerlige egentlig er sosialdemokrater. Tvert om har vi forsøkt å vise at man kan være for velferdsordninger uten å være sosialdemokrat eller sosialist, og at alternative velferdsordninger ikke nødvendigvis er velferdsfiendtlige. Ikke minst har vi ønsket å få frem det som for mange er ukjente historiske fakta, og at Norge i dag ikke ville vært det samme uten sentrums og høyresidens viktige bidrag til utviklingen.

Som professor Stein Kuhnle sa da vi lanserte boken: ”Om Arbeiderpartiet, Høyre eller Venstre hadde søkt om ”patent” på den norske velferdsmodellen, ville ingen av dem fått søknaden godkjent.”

En forkortet versjon av innlegget er på trykk i Aftenposten 22. mars 2011.