Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Anmeldelse: Historien om økonomene

Publisert: 6. juni 2005

Med utgivelsen The Making of Modern Economics klarer Mark Skousen kunststykket å skrive en både underholdende og svært lærerik bok om økonomisk historie.Skousen begynner – selvsagt – med Adam Smith, som med rette regnes som den moderne markedsøkonomiens far. Deretter arbeider han seg fremover via blant andre Say, Tocqueville og Bastiat til Malthus, Ricardo, Mill, Marx, teorier fra den Østerrikske skole og flere andre, helt frem til vår tid, der særlig Chicago-skolen og Public Choice-teori vies oppmerksomhet.

 

The Making of Modern Economics

Mark Skousen, M.E. Sharpe New York 2001

 

Mark Skousen underviser i økonomi og finans ved Columbia Business School and Barnard College at Columbia University, og har skrevet en rekke bøker og artikler. Han er tilknyttet Foundation for Economic Education (FEE), som er verden eldste liberale tankesmie. (Se www.fee.org)

 

 

 

Vidtfavnende

En titt på innholdsfortegnelsen viser oss at vi har med en historiebok noe utenom det vanlige å gjøre. Kapitlene har navn som The French Connection: Laissez Faire Avance!,  Milling Around: John Stuart Mill and the Socialist Search for Utopia, Marx Madness Plunges Economics into a New Dark Age, Out of the Blue Danube: Menger and the Austrians Reverse the Tide, The Conspicuous Veblen versus the Protesting Weber, The Missing Mises, Milton’s Paradise og Dr. Smith Goes to Washington: The Triumph of Market Economics – vittige og informative, slik hele boken er.

 

Skousen gir oss en god innføring i de økonomiske prinsippene de ulike tenkerne sto for, og setter dem inn i en historisk- og kulturell sammenheng. Hvert kapittel inneholder opptil flere ”faktabokser”, der ulike hendelser, fenomener og personer som er relevante for fremstillingen presenteres. I tillegg inneholder boken et vell av illustrasjoner, kurver, biografiske data og fotografier. Skousen legger heller ikke skjul på at flere av de omtalte hadde et privatliv som kan beskrives som fargerikt. Skousen forteller om konkurser, sex-skandaler og personlige idiosynkrasier, noe som selvsagt bidrar til økt underholdningsverdi, men også til en levendegjøring av alle disse ”historiske” personlighetene.

 

Fundamentet Adam Smith

Nok et originalt grep Skousen benytter er å la Adam Smith være selve fundamentet i den økonomiske bygning. Skousen viser at Smiths ideer om naturlig frihet og ”den usynlige hånd” la grunnlaget for en velstandsøkning verden ikke hadde sett maken til tidligere. Alle de andre økonomene han omtaler, måler han opp mot Adam Smith, og viser hvor mye vedkommende baserte seg på Smiths frimarkeds-modell, om vedkommende kom med viktige tilføyelser eller videreutviklet modellen, eller om vedkommende tvert i mot fjernet seg fra Smiths frihetlige ideal. At Karl Marx ikke kommer særlig heldig ut er vel uansett ikke overraskende. Kapitlet som omhandler reguleringsøkonomiens far, John Maynard Keynes er også noen hakk mer kritisk enn det man er vant til fra norske lærebøker. (Dog omtales Keynes, fullt fortjent, forholdsvis  respektfullt, i motsetning til den like fortjente slakt som blir Marx til del.) Den Østerrikske skole (Menger, Böhm-Bawerk, von Mises, Hayek m.fl.) Chicago-skolen (Milton Friedman) vies naturlig nok mye oppmerksomhet, men vi finner heldigvis også omtale av en rekke andre mindre kjente personligheter og retninger innen faget, som for eksempel Knut Wicksell, Leon Walras, Francis Edgeworth og John Bates Clark. Skousen tolker begrepet økonom nokså vidt, slik at også to sentrale skikkelser som Thorstein Veblen og Max Weber, som i dag er mest kjent innenfor sosiologien, vies et eget kapittel – for øvrig et av bokens mest interessante.

 

Boken er velskrevet, med et godt register og fyldige referanser etter hvert kapittel, i tillegg til en ryddig oversikt over alle tabeller, fotografier etc som er brukt. Det er derfor ikke vanskelig å si seg enig med Mark Blaug ved University of Amsterdam når han sier at ”Mark Skousen tells a good story, a story rarely told, and tells it well. The book is unputdownable – try it and see.” Boken kan kjøpes hos Bauta Bøker, www.bauta.no

 

Hårek Hansen

Leder, Bauta Bøker

 

 

 

Publisert: 14. november 2025
Public choice
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo