Teksten er skrevet av Lars Fr. H. Svendsen, og var opprinnelig publisert i antologien Liberalisme.

Martha Nussbaum ble født 6. mai 1947 i New York. Hennes far, George Craven, var advokat og moren, Betty Warren, interiørdesigner. Hun ble tidlig opptatt av borgerrettsproblematikk, noe særlig hennes far var lite begeistret for. Ved New York University avla hun eksamener i teatervitenskap og antikke studier før hun fortsatte studiene ved Harvard, hvor hun gradvis beveget seg over til filosofien og avla den filosofiske doktorgraden i 1975. På denne tiden konverterte hun også til jødedommen da hun giftet seg med Alan Nussbaum. Hun underviste ved Harvard frem til begynnelsen av 1980-tallet, og ble deretter ansatt ved Brown University.

Gjennombruddet som forfatter fikk hun med bøkene The Fragility of Goodness (1986) og Love’s Knowledge (1990), som også fikk stor oppmerksomhet utenfor akademiske kretser. Forholdet mellom etikk og skjønnlitteratur sto sentralt her, og Nussbaum argumenterte for at skjønnlitteraturen kan fremstille sannheter om følelser og moral på en måte som filosofiske tekster ikke kan. I senere verker har hun i stadig større utstrekning konsentrert seg om politisk filosofi. Hun har flere år vært på listen over verdens 100 viktigste intellektuelle i tidsskriftet Foreign Policy.

Nussbaum er en uhyre produktiv forfatter, og hennes arbeider spenner over et stort antall emner, som etikk, politisk filosofi, litteraturens filosofi, feminisme, følelsenes filosofi etc. Et gjennomgående trekk ved mange av hennes arbeider, er at hun vil vise hvilken relevans antikkens filosofi har for dagens filosofiske debatter. Et annet trekk ved hennes forfatterskap er at hun gjerne forsøker å finne en middelvei mellom teorier som kan virke uforenlige. For eksempel har hun forsøkt å utvikle en posisjon som både tar høyde for kulturelle forskjeller og forestillingen om et fellesmenneskelig fundament. Som en følge av dette er hun dels blitt kritisert for sin multikulturalisme fra konservativt hold og for vestlig kulturimperialisme fra multikulturalistisk hold.

Nussbaum hevder at grunntanken i hennes politiske filosofi samsvarer med den vi finner hos John Rawls, nemlig ”ideen om borgeren som et fritt og verdig menneske”. En viktig forskjell mellom de to er imidlertid at der Rawls har nasjonalstaten som referanseramme, er Nussbaum erklært kosmopolitt. Kosmopolitten er en person som ikke identifiserer seg med ett land eller én kultur, men med menneskeheten som sådan. Hun sporer denne tanken tilbake til de kyniske filosofene i antikkens Hellas, nærmere bestemt til Diogenes’ ambisjon om å overskride sin greske tilhørighet for å bli en verdensborger. Deretter viser hun hvordan denne tanken videreutvikles av stoikerne og etter hvert blir sentral i moderne liberalisme, særlig hos Adam Smith og Immanuel Kant.

På 1980-tallet innledet Nussbaum også et samarbeid med Amartya Sen om utvikling og etikk. Dette har blant annet resultert i boken The Quality of Life (1993) og opprettelsen av Human Development and Capability Association.  Sammen utviklet de det de kalte kapabilitetsinnfallsvinkelen (capability approach), som betrakter visse kapabiliteter som grunnleggende for menneskelig utvikling og fattigdom som ikke å få realisert disse kapabilitetene. Nussbaums og Sens innfallsvinkel til fattigdom er følgelig vesentlig bredere enn inntektsbaserte innfallsvinkler. Etter hvert er det blitt klart at det finnes enkelte viktige forskjeller mellom Sens og Nussbaums innfallsvinkel, og Nussbaum har kritisert Sens innfallsvinkel for å være for vag og lite substansiell. I motsetning til Sen har Nussbaum konkretisert kapabilitetsinnfallsvinkelen i en liste på ti kapabiliteter.

I Frontiers of Justice (2006) tar Nussbaum for seg den kontraktsteoretiske tradisjonen, særlig i John Rawls’s versjon av den. Hun hevder at kontraktsteorier er å foretrekke fremfor utilitaristiske teorier som vil maksimere totalnytte, men mener samtidig at kontraktsteorier gir en inadekvat redegjørelse for sosial rettferdighet fordi de forutsetter at kontraktsinngåelsen er motivert av hensyn til gjensidig nytte. Problemet med dette er at det finnes situasjoner der partene ikke har like store ressurser, og følgelig vil de ikke ha samme nytte av hverandre. For eksempel kan en av partene være alvorlig funksjonshemmet, og det oppstår da et asymmetrisk maktforhold. Problemet er kort sagt at kontraktsteorien forutsetter frie og like individer som har omtrent like mye å legge på bordet når kontrakten skal inngås. Nussbaum hevder at kapabilitetsinnfallsvinkelen, hvor man forsøker å fastslå hvilke grunnleggende betingelser som må være oppfylt for å ha et verdig liv, er et bedre alternativ. Sosial rettferdighet krever at samfunnet forsøker å sikre disse kapabilitetene som en minstenorm for alle borgere. Et samfunn er rettferdig ordnet når det gir borgerne størst mulig frihet til å utvikle deres evner.

En tittel som “Den feministiske liberalismens fremtid” kan være overraskende for mange fordi nyere feministisk teori stort sett har vært svært kritisk til liberalismen, og særlig til de kontraktsteoretiske variantene. En sentral kritikk har vært at et bestemt syn på individet ligger til grunn. Dette individet er uten rase eller kjønn, klasse eller kropp, men når vi ser nærmere på dette individet, finner vi ikke en nøytral representasjon av det universelle mennesket, men snarere en bestemt historisk mennesketype, et borgerlig vesen i et kapitalistisk samfunn. Det feministiske tilskuddet til denne kritikken går på at dette vesenet også er kjønnet, nærmere bestemt mannlig. Det er et isolert individ som utelukkende primært er opptatt av å maksimere interesser (enten egne eller helt allmenne interesser), og som ikke står i noe forpliktende forhold eller omsorgsforhold til noen andre. Nussbaum hevder at denne kritikken av liberalismens individ er misvisende, og hun understreker videre at individualismens sentrale rolle i liberalismen er en uvurderlig ressurs for feminismen fordi den innebærer en anerkjennelse av kvinner som individer med egne behov, interesser og rettigheter, som ikke kan underordnes en ”høyere” enhet, enten det er familien, lokalsamfunnet eller staten.

Nussbaum forsøker å vise at liberalismen har ressurser til å ivareta feministiske interesser. Den klassiske, feministiske liberalismen, slik vi finner den hos for eksempel Mary Wollstonecraft, hevdet at liberalismens prinsipper også måtte utvides til å omfatte kvinner, noe de tidlige mannlige liberalistene ikke alltid hadde forståelse for. Nussbaum har lagt vekt på at kvinner i stor utstrekning har hatt en mer begrenset frihet og færre muligheter enn menn. For eksempel har en rik indisk kvinne normalt en lavere kapabilitet enn en fattig norsk kvinne fordi det indiske samfunnet er mer kvinnediskriminerende enn det norske. Materiell velstand er bare én faktor blant andre. Nussbaum har vært særlig opptatt av kvinners kår, ikke minst i fattige land, og har villet gi en forklaring på hvordan diskriminering av kvinner oppstår og hva som kan gjøres for å forhindre den. Rettigheter er selvfølgelig viktig, men et rent rettighetsperspektiv er utilstrekkelig da sosial rettferdighet også handler om økonomiske ressurser og sosiale forhold.  Kapabilitetsinnfallsvinkelen bortser ikke fra liberalismens tradisjonelle vekt på rettigheter, men hun betrakter rettigheter som underordnet spørsmålet om hva individet er i stand til å gjøre og være, kort sagt hvilke evner det er i stand til utvikle.

Grunnpremisset til Nussbaum er ”ideen om borgeren som et fritt og verdig menneske, et vesen som foretar valg”. Alle mennesker har samme verd, og hovedkilden til dette verdet er menneskers evne til å foreta moralske valg. Vi har en forpliktelse til å respektere og fremme denne evnen til å velge. Av dette følger at man også må fremme de levevis og institusjoner som gjør det mulig å fungere som et slikt velgende vesen. Der den klassiske liberalismen setter formale betingelser for frihet i sentrum, legger kapabilitetsinnfallsvinkelen større vekt på materielle betingelser. Disse materielle betingelsene er definert som en minstestandard. Dette kan innebære en omfattende omfordeling av materielle ressurser, men det tilsier ikke omfattende ulikheter er urettferdig, såfremt alle har oppnådd minstestandarden. I dette henseendet er kapabilitetsinnfallsvinkelen på linje med liberalismens tradisjonelle forestilling om mulighetslikhet, i motsetning til sosialismens tendens til å ville fremme resultatlikhet.

Nussbaums forbindelse til den klassiske liberalismen viser seg kanskje særlig tydelig i hennes syn på politisk regulering av individenes moral og helse. Hun skriver for eksempel: ”Jeg støtter ikke en politikk som vil gjøre aktiviteter som boksing, usikker sex, amerikansk fotball og røyking ulovlig, selv om det er riktig å informere om risikoen, og det å påføre andre skade (for eksempel ved ikke å opplyse om en positiv HIV-diagnose til en sexpartner) med rette kan straffes.” Her er forbindelsen til John Stuart Mills skade-prinsipp tydelig. I diskusjonen av pornografi skriver Nussbaum at den i stor ustrekning bidrar til kvinneundertrykkelse, og at det ikke er tilstrekkelig bare å henvise til prinsippet om ytringsfrihet, men at det like fullt er galt å forby pornografi ved lov – i stedet må den konfronteres gjennom en moralsk dialog.

Teksten er skrevet av Lars Fr. H. Svendsen, og var opprinnelig publisert i antologien Liberalisme.

Videre lesning:

The Fragility of Goodness: Luck and Ethics in Greek Tragedy and Philosophy, Cambridge University Press, Cambridge1986.

Love’s Knowledge: Essays onPhilosophy and Literature, Oxford University Press, Oxford/ New York 1990.

The Quality of Life, Clarendon Press, Oxford 1993. (I samarbeid med Amartya Sen.)

The Therapy of Desire: Theory and Practice in Hellenistic Ethics, Princeton University Press, Princeton 1994.

Poetic Justice: The Literary Imagination and Public Life, Beacon Press, Boston1996.

Cultivating Humanity: A Classical Defense of Reform in Liberal Education,Harvard University Press, Cambridge, Mass. 1997.

Sex and Social Justice,Oxford University Press, Oxford/ New York 1999.

Women and Human Development: The Capabilities Approach, Cambridge University Press, Cambridge2000.

Upheavals of Thought: The Intelligence of Emotions, Cambridge University Press, Cambridge2001.

Hiding From Humanity: Disgust, Shame, and the Law, Princeton University Press, Princeton 2004.

Frontiers of Justice: Disability, Nationality, Species Membership,Belknap Press of Harvard University Press, Cambridge, Mass. 2006.

Liberty of Conscience: In Defense of America’s Tradition of Religious Equality, Basic Books, New York 2008.

 

Alexander, John M.: Capabilities and Social Justice: The Political Philosophy of Amartya Sen and Martha Nussbaum, Ashgate, Brookfield 2008.