Norberg, Johan: Open: The Story of Human Progress

 

 

Atlantic Books, 2020.

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

 

Åpenhet avgjør suksess

 

Den svenske idéhistorikeren Johan Norberg er ute med ny bok. Open: The Story of Human Progress handler om verdier som bidrar til eller som hindrer menneskelig fremgang. Forutsetningen er åpenhet. Land som historisk har vært åpne for nye impulser og har handlet med andre, har klart seg mye bedre enn land som har lukket seg.

Liberale, åpne demokratier er altså best, selv om de ikke lykkes med alt. Det er befriende å lese en forfatter som Johan Norberg. Han er idéhistoriens Hans Rosling, en som mener at glasset er halvfullt, ikke halvtomt, men som likevel ikke er naiv i sin tro på samfunnsutviklingen.

For 15 år siden kom boken Da mennesket skapte verden. Den handler om økonomisk utvikling og kapitalisme. Leonardo da Vincis vitruviske mann pryder forsiden. Den var, ifølge Norberg, en protest mot en New York Times-liste over journalismens «greatest hits»: krig, revolusjon, militærkupp, naturkatastrofer og despoter, men den hadde ikke med klima. I dag vil Norberg gjerne skrive en oppfølger, og der skal klima inkluderes. Norberg har tro på at markedsøkonomien og teknologi vil løse mye, men han ser at prising av skadelig klimaaktivitet må til.

Hovedargumentet i begge bøkene er at verden gjør store fremskritt, men at folk ikke får det med seg. De tror heller ikke at markedsøkonomien og åpne samfunn er det som skaper velstand, og det er det som er Norbergs store prosjekt.

I Open, som kom høsten 2020, er hypotesen at det er åpenhet og samhandling som skaper velstand. Her går Norberg langt tilbake i tid, helt til savannene i Afrika, og sånn sett kan boken hans minne om Yuval Hararis bok, Sapiens: En kort historie om menneskeheten. Språk, kommunikasjon og samarbeid var menneskenes største fordel på savannene, og det er det fremdeles. To øysamfunn brukes som illustrasjon. Det gamle Tasmania var en gang del av Australia, men da havet delte landområdet, ble Tasmania isolert. Utviklingen stoppet opp, stod på stedet hvil i mange tusen år. Et annet sted på kloden, på Ildlandet syd i Argentina, måtte innbyggerne også krysse hav for å nå fastlandet. Forskjellen fra Tasmania var at det gjorde «fuegians», og utviklingen ble en helt annen enn i Tasmania. Sånn fortsetter Norberg gjennom historien.

Et annet eksempel er betydningen av handel, urbanisering og samhandling i det gamle Sumer. Ordet for prest og regnskapsfører var det samme. Betydningen av finans og byttemidler, penger, har jeg skrevet om tidligere, i min omtale av boken Money Changes Everything: How Finance Made Civilization Possible av William N. Goetzmann.

Norberg konsentrerer seg om samfunnsforhold og tar opp den «kjente» problemstillingen om hvorfor Europa ledet an i utviklingen fra 1500-tallet og fremover, ikke Kina. Som mange før ham har sagt: hadde en marsboer sett verden på 1500-tallet, ville Kina pekt seg ut, ikke Europa. Men sånn ble det ikke. Norbergs hypotese er åpenhet, utveksling av ideer, et felles språk i latin, alltid en fyrste å gjemme seg hos om noe var farlig å skrive, og ikke minst, handel og konkurranse. Ingen europeiske stater var isolert, om de ikke kriget, handlet de, men ideer, impulser og migrasjon av mennesker skjedde uansett og bidro til at «Vesten dro fra resten».

Migrasjon er også en form for åpenhet, men den er vanskeligere. Å flytte på mennesker er ikke like enkelt som å flytte varer, tjenester og penger. Norberg mener at fri migrasjon ville ført til en enorm økonomisk vekst. Det har han kanskje rett i, men han vil møte motbør. Kultur, religion, historie og ulike sosioøkonomiske forhold gjør migrasjon vanskelig, i alle fall i en overgangsperiode.

Likevel peker Norberg på impulsene som kommer fra at mennesker migrerer. Han mener det stimulerer innovasjon, nytekning og verdiskaping, igjen argumenterer Norberg for åpenhet, ikke proteksjonisme.

Jeg ble inspirert av å lese Norbergs bok om markedsøkonomien for 15 år siden, og jeg blir også optimistisk av å lese boken Open: The Story of Human Progress. Det er viktig at vi får med oss hva som er bra og hva som skal til for å lykkes. Her er Norberg god. Bøker som denne møter nok av motbør uansett, fra alle som ikke liker markedsøkonomi, globalisering, åpenhet og liberale ideer. Men Norberg står støtt. Han vippes ikke av pinnen.

 

Teksten er publisert hos Minerva 27.5.2021. Se også:

Johan Norberg om liberale verdier som grunnlag for fremgang

Da mennesket skapte verden

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »