Yale University Press, 2021. 

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting, idehistoriker i Civita.

I ditt ansikts sved

«I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød», sa Gud til Adam. Eva og Adam forlot Paradis, og siden har Adams etterkommere arbeidet og svettet. Evas etterkommere har måtte føde i smerte – i labour.

Professor i historie ved Universitetet i Leiden, Jan Lucassen, har tatt på seg arbeidet og skrevet boken The Story of Work: A New History of Humankind. Jeg har arbeidet meg gjennom den omfattende boken. Både Lucassen og jeg arbeider, vi leser og skriver, men det er ikke slik de aller fleste mennesker som har levd på jorden har arbeidet og mange gjør fremdeles – manuelt arbeid har vært det vanlige. Arbeid er likevel mye mer nyansert og variert, også svært mye tidligere enn den industrielle revolusjonen. Det er ikke slik at det var da vi alle sluttet å være bønder. Noe av det fascinerende med boken er at den viser at mange av de sosiale strukturene vi ser i verden fremdeles skyldes hvordan arbeid har vært organisert, og dermed hvordan samfunn har vært organisert.

Kollega i Civita og professor i filosofi, Lars Fr. Svendsen, har også skrevet om arbeid, i boken Arbeidets filosofi. Hans utgangspunkt er hvordan vi har sett på arbeid og ser på arbeid i dag. Selv om de to bøkene er svært forskjellige, både i omfang og hva de tar opp, er det likevel noen fellestrekk. Lucassens siste kapittel ligner på Svendsens temaer – hva er det med arbeid? Jo, det er et iboende ønske om å arbeide, tross forbannelsen over Adam om å slite og svette. Det er ikke et nytt fenomen at arbeid gir identitet og mening. Arbeid påvirker selvfølelsen. Selv om mange vil si at arbeid er noe vi gjør for å leve, og at det for mange er et påtvunget onde for å skaffe mat på bordet og tak over hodet, skal arbeidets mening i seg selv ikke undervurderes.

Arbeid er også en arena for samarbeid og sosialisering. Lucassen påpeker at dette behovet er helt grunnleggende i mennesket og tydelig helt fra jeger- og sankersamfunnet, som i mye større grad var preget av samarbeid enn av konkurranse. Jegersamfunnet organiserte arbeid slik at alles behov for mat og ly ble ivaretatt, og hver enkelt hadde sine arbeidsoppgaver. Dette høres idyllisk ut, men de grunnleggende prinsippene for arbeidsorganiseringen har vært relativt gjenkjennelig over alt på kloden siden de første jegersamfunnene oppstod. Arbeidsdeling er ikke noe nytt.

Hør Jan Lucassen snakke om boken i podcasten Liberal halvtime. Lenke finner du her.

Mange tenker på jordbruksrevolusjonen rundt 10 000 år før Kristus som noe av det som endret arbeidsmønstret helt grunnleggende, men egentlig tok det svært mange år, og endringene skjedde gradvis og muligens hele 12 ulike steder på kloden i det samme tidsrommet. Det er fremdeles uklart hva som var årsakene til at jordbruksrevolusjonen fant sted, men Lucassen trekker frem noen av endringene i sosiale strukturer. Fremdeles levde mange med den samme arbeidsdelingen som i jegersamfunnet, men kvinnene som ble bofaste kunne få flere barn, fordi det var mulig å ha barn fast på ett sted og ikke være avhengig av at de kunne klare seg før neste barn ble født. Det i sin tur førte til en større arbeidsdeling i husholdningene, og flere mennesker førte etter hvert til byer.

Lucassen drar opp en interessant debatt: Når kan vi si at markedsøkonomi egentlig oppstod? 500 år før Kristus skjedde en svært viktig endring, med bruken av mynter, eller tilsvarende, som betalingsmiddel, særlig små myntenheter til bruk i dagliglivet. Dette oppstod også på ulike steder i verden omtrent samtidig. Pengenes historie har jeg kommentert i denne spalten om boken Money Changes Everything av William Goetzmann, og Lucassen gjentar betydningen penger har hatt for arbeidsmønstre og sosiale strukturer, eller som Goetzmann sier, penger skapte sivilisasjonen.

Tenkere som Karl Polanyi og Moses I. Finley mener at jordbrukssamfunnets struktur varte helt til moderne tid, at det ikke var snakk om markedsøkonomi i antikken. Handel var noe som bare foregikk i lite omfang, og byer var basert på omfordeling, styrt av religiøse og/eller verdslige makthavere. Nå er dette synet på retur, og mange mener at det går an å snakke om en fungerende markedsøkonomi i antikken, priser fastsatt i markeder, stort omfang av bruk av betalingsmidler og også av både lokal- og langavstandshandel. Dette henger igjen tett sammen med arbeid. Alle former for arbeid som vi i dag kjenner, var til stede. Det var selvstendig «næringsdrivende» eller «free-lancere», det var arbeid for gjenytelser – tributary labour – for religiøse formål eller for store infrastrukturprosjekter og byggeprosjekter for faraoer og andre herskere. Basert på pengesystemet kom også lønnsarbeidet og arbeidsgivere, og til sist også slavearbeid. Gjennom historien har disse formene for arbeid vært mer eller mindre betydningsfulle, men slavearbeid har vært mindre omfattende enn det som kanskje er en vanlig oppfatning, og lønnsarbeid og selvstendig arbeid har vært vanligere.

Men hva med arbeid i dag, etter den industrielle revolusjonen og den digitale revolusjonen? Hvordan ser arbeidslivets fremtid ut?

Vil lønnsarbeid fremdeles dominere? Vil ulønnet arbeid i større grad regnes som arbeid, slik arbeid i husholdninger utviklet seg? Hvordan vil pandemien påvirke våre arbeidsmønstre, og hva med teknologien og de mulighetene som ligger i å erstatte arbeid mennesker i dag gjør?

En ting er sikkert, for å ha fritid, må vi også ha arbeid – Pippi Langstrømpe begynte på skolen for å få sommerferie. Arbeid kan gi den enkelte mening og identitet, men det er også farget av hvordan andre vurderer arbeidet, både i form av belønning, anseelse og respekt.

Etter å ha lest Lucassens gjennomgang av menneskenes historie med arbeid som det sentrale, tror jeg vi fortsatt vil arbeide, men at arbeidets innhold og form vil endre seg. Mennesker er tilpasningsdyktige.

Innlegget er publisert hos Minerva 23.9.21.