Prinsipper og fødselspermisjon

Av Lars Kolbeinstveit, prosjektmedarbeider i Civita

Høyres forslag om å fjerne ordningen med at 10 av ukene i foreldrenes fødselspermisjon er forbeholdt far, har skapt forvirring og debatt. Det er en vesentlig del av forslaget som har fått mindre dekning. Far til barnet skal få selvstendig opptjeningsrett til permisjonspenger. Det er viktig, fordi selvstendig opptjeningsrett for far vil virke positivt for at han skal få mulighet til å ta større deler av permisjonen. Det bør ikke herske noen tvil om at det finnes holdninger og drivkrefter i befolkningen som mener at mor bør ta mer permisjon enn far. Det finnes eksempler på at far kan oppleve svært usaklig press fra arbeidsgiver, hvis han ønsker å være hjemme med barn.

Men arbeidsgiver har ingen rett til å presse – hverken far eller mor – til ikke å ta mindre permisjon enn de selv har blitt enige om at de ønsker å ta.  Hvis slikt press forekommer, er det arbeidsgiver som må irettesettes. Press fra arbeidsgiver, kolleger eller svigermødre kan likevel ha en mindre åpenbar karakter. Det er slikt ”skjult” press som blant annet underbygger argumenter om at deler av permisjonen må øremerkes far for å sikre ”reelt” frie valg. 

Men denne argumentasjonen viser at man ikke klarer å skille mellom det som er innenfor en diskusjon og meningssfære – og det som er et prinsipielt spørsmål om hva politikerne bør blande seg opp i. Som liberaler tror jeg ikke at folk velger i et vakuum. Jeg er ikke i tvil om at det finnes fedre som føler press fra mange hold når de skal vurdere hvor mye permisjon de bør ta ut.  Samtidig er jeg ikke tvil om at det finnes mødre som også føler press på hvor mye permisjon de bør ta.  På den annen side er jeg heller ikke i tvil om at det finnes foreldre som føler seg fullstendig fri fra press. Alt dette finnes det garantert flere meninger om enn det finnes foreldre. Likevel har politikerne bestemt at det er far som presses sterkest til ikke å ta permisjon. Mødre som tar hele permisjonen selv, har visst ikke tatt et reelt fritt valg. Og det har kanskje heller ikke alle mødre gjort, men er det riktig at staten skal bestemme at de ikke har valgt riktig? President i NHO, Kristin Skogen Lund, synes i en kronikk i VG 11. mai å mene at politikerne har rett til å bestemme en fedrekvote, fordi fellesskapet finansierer permisjonspengene.

Tendensen til å argumentere med at siden det er fellesskapets penger, så må man kunne innrette ordningene slik at andre politiske mål nåes, er prinsipielt tvilsom. Det vitner om at man ikke klart forstår at fellesskapets penger er borgernes penger, og at disse borgerne er mennesker med ulike preferanser og behov. Torgeir Michaelsen (AP) skriver i Dagbladet 12. mai at ”det er befriende at Høyre nå tør vise frem sitt egentlige, ideologiske jeg.” Det som er mindre befriende er at Michaelsen ser ut til å mene at han i kraft å være politiker har mer kunnskap enn de enkelte familier om hva som er deres egentlige frie valg.  

Artikkelen sto på trykk i VG 30. mai 2010.