Uføreeksplosjonen
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Over 700.000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet i Norge. 340.000 av dem, eller 11 prosent av den yrkesaktive befolkning, er uføretrygdede. Antallet unge uføre under 30 år har økt med 30 prosent siden årtusenskiftet og utgjør nå 11.000.
Svært mange av disse kan ikke arbeide, og de har derfor en selvsagt rett til gode økonomiske støtteordninger.
Men det er også mange som kan og vil arbeide, men som støtes ut av arbeidsmarkedet på grunn av systemet. Det mener jeg er galt, og jeg mener at vi bør forsøke å gjøre noe med det. Jeg mener at det må være et mål at flest mulig mennesker er selvhjulpne, og jeg mener at en god velferdsstat bare kan overleve, dersom den har høy legitimitet og kan finansieres.
Så hva kan være årsaken til at det finnes mange trygdemottakere som kan og vil arbeide, men som ikke får muligheten til det? Det er selvsagt et sammensatt bilde, men det kan bl.a. ha med holdninger og økonomi å gjøre.
Alle partier i Norge er enige om at det skal lønne seg å jobbe. Men kartlegginger som bl.a. SSB har gjort, viser at det for enkelte ikke lønner seg å jobbe, og at avkastningen av arbeid for andre er veldig liten. Sjenerøse velferdsordninger, høye minstelønninger, høy skatt på lave inntekter og/eller strenge avkortingsregler kan alle bidra til at det for enkelte blir vanskelig å komme i jobb eller kombinere trygd og jobb. Alt dette er drøftet nærmere i et Civita-notat som kan lastes ned på vår hjemmeside, www.civita.no
Norge har en sammenpresset lønnsstruktur, som innebærer at de lavest lønte tjener mye i forhold til lavlønte i andre land. Det er på mange måter et gode. Men baksiden av medaljen er at mennesker som ikke er superproduktive, lett skyves ut av arbeidsmarkedet og over på trygd. Hvis man ikke kan diskutere slike dilemmaer uten at det blir ”krig”, vil det i seg selv kunne true velferdsstatens fremtid.
Heldigvis har både LO, Regjeringen, forskere og andre de siste dagene gitt uttrykk for at dette er problemstillinger vi må diskutere, selv om vi kan være uenig. Bare Dagbladet avviser debatten, med en argumentasjon vi tidligere bare har sett i Klassekampen. I stedet skriver avisen en leder som er så full av merkelige sleivspark til Civita og meg at man nesten må lure på hva de reelle motiver er.
Innlegget sto på trykk i Dagbladet lørdag 29. august 2009. Notatet om uføreeksplosjonen finner du her.