Stoltenbergs bløff

Stoltenbergs argumenter mot friskoler er både løgnaktige og absurde, skriver Kristin Clemet.

Friskoler og formuesskatt blir viktige temaer for de rødgrønne før valget. Temaene skal tydeligvis illustrere forskjellen mellom de rødgrønne partiene og opposisjonen.

Temaene viser, på godt og vondt, hvor små forskjellene er i norsk politikk. Forskjellene er så små at statsministeren måtte ty til bløff for å forstørre dem da han talte om skolepolitikk på Utøya.

La oss se hva han sa:

«En god offentlig skole der alle barn møtes er en av de viktigste årsakene til at vi har et samfunn med små forskjeller, og en bred oppslutning om fellesskapet. Dette vil høyresiden rive ned. De vil forandre mye av det vi setter mest pris på med Norge, at alle har samme tilgang til skolegang og kunnskap uavhengig av foreldrenes inntekt. Høyre og Frp sier det ikke er så farlig, for de fleste vil uansett velge den offentlige skolen. Men vi vet fra andre land at der en går bort fra ideen om en felles skole for alle, der vokser det raskt frem forskjeller i kvalitet og prestisje som gjør at de som har råd til det, kan gå på de beste skolene og ende opp som sjefer og ledere. Mens de som ikke har råd og må gå i den offentlige skolen, ikke får de samme mulighetene. For eksempel i England. Der er det 7 prosent av elevene som går i privatskoler. Men i Parlamentet har hver tredje folkevalgt bakgrunn fra privatskoler. Mer enn halvparten av de mest kjente journalistene er fra privatskoler. Over 70 prosent av de ledende advokatene i landet har gått på privatskoler. En slik utvikling ønsker ikke vi i Arbeiderpartiet og AUF for Norge. Vi vet at dette er det første Høyre og Frp vil sette i gang dersom de kommer i regjering, slik de fikk til under den forrige borgerlige regjeringen.»

Det statsministeren her gjør, er å late som den forrige regjeringens friskolelov ville ført til engelske tilstander, der bare noen få har råd til å velge gode privatskoler, mens de som ikke har råd, må gå i den (dårlige?) offentlige skolen. Problemet er at hele resonnementet bygger på en bløff.

Det er forskjell på friskoler og privatskoler. Stoltenberg-regjeringen har riktig nok bestemt at både friskoler og privatskoler skal hete privatskoler, men i virkeligheten er det fortsatt forskjell, slik det også er i andre land:

•En friskole er etablert og eid av andre enn kommunen, men den er finansiert, regulert og kontrollert av det offentlige. En friskole kan bare ta svært beskjeden betaling fra elevene, og den kan ikke sile inntaket av elever.

•En privatskole er etablert, eid og finansiert av private, og den kan ta så høy betaling den vil og selv velge sine elever.

Stoltenberg-regjeringen har strammet inn adgangen til å etablere friskoler, men den har ikke gjort noe for å stramme inn retten til å etablere privatskoler.

Hovedbildet i alle land Norge kan sammenligne seg med, er at det store flertall av elevene går i offentlige skoler. I OECD-landene har de offentlige skolene gjennomsnittlig 86 prosent (alle tall er 2006-tall, avrundet) av elevene. Både Norge (98), Sverige (92), Finland (98), Tyskland (94) og England (94) ligger over snittet – mens for eksempel Danmark (76), Irland (42) og Nederland (33) ligger under snittet.

En foreløpig konklusjon er altså at både Norge og England har flere elever i offentlige skoler enn OECD-snittet, og at det både finnes nordiske land og gode skoleland (som Nederland) som har færre elever i offentlige skoler enn Norge og England har.

Friskolenes andel av elevene er i snitt 11 prosent i OECD. I Norge er tallet 2 prosent, mens det i England nesten ikke er noen elever (0,2) som går i friskoler. Blant de andre landene er det store variasjoner – fra Nederland (67), Irland (55) og Danmark (23) til Sverige (8), Tyskland (6) og Finland (2).

En neste konklusjon er altså at England har færre elever i friskoler enn Norge har, men at begge land ligger langt under snittet, og at det både er nordiske land og gode skoleland med langt flere elever i friskoler.

England er det eneste landet der tallene så langt ikke summerer seg til ca. hundre. Det skyldes at England er et av meget få land i OECD, og særlig i Europa, som har et visst innslag av ekte privatskoler.

Privatskolenes andel av elevene er i snitt 4 prosent i OECD. For England er tallet 6 prosent, for Danmark 1 prosent. For alle de andre landene jeg har nevnt, er tallet null. Det betyr ikke at det ikke finnes privatskoler overhodet; det fins også i Norge, men antallet er så lite at det i praksis er neglisjerbart.

Det Stoltenberg gjør, er altså å sammenligne de borgerlige partienes friskoler med de engelske privatskolene, for deretter å hevde at dette er noe de borgerlige partiene vil innføre igjen, dersom de kommer i regjering.

Argumentet er løgnaktig, men også absurd.

Det er absurd, fordi ingen regjering i noe demokratisk land verken kan forby eller «innføre» ekte privatskoler. Det er en menneskerett å kunne velge skole for sine barn.

Men man kan gjøre det mindre attraktivt å etablere slike skoler – dels ved å ha gode offentlige skoler, og dels ved å tillate gode alternativer til den offentlige skolen som ikke forskjellsbehandler elevene eller fører til økt segregering.

Det kan virke som om Stoltenberg tror at det ikke forekommer segregering i den offentlige skolen. Men det gjør det selvsagt. Andelen minoritetsspråklige elever er forskjellig på Nordberg og Tøyen, og andelen elever fra velstående hjem er forskjellig på Vinderen og Søndre Nordstrand. Spørsmålet er derfor ikke om flere friskoler fører til segregering, men om de fører til større eller mindre segregering enn det er fra før.

Den forrige regjering igangsatte forskning for å finne ut mer om dette. Forskningen ble stoppet av Stoltenberg-regjeringen, men de foreløpige funnene gir ingen grunn til bekymring. Friskoleforeldre er for eksempel ikke rikere enn andre foreldre. Snarere er det vel slik at enkelte friskoler er mer preget av at «alle barn møtes» enn mange offentlige skoler er.

Det fremgår ikke av Stoltenbergs manus hvor han har sine opplysninger om England fra. Mye kan tyde på at det er fra The Sutton Trust, som arbeider for at alle barn skal ha like muligheter til utdanning. På organisasjonens hjemmeside kan man bl.a. lese at den mener at England har et utdanningssystem som skiller seg fra alle andre land i Europa, og at en hovedgrunn til at det er blitt slik, er at man på slutten av 70-tallet fjernet den offentlige støtten til frittstående skoler, slik at de i praksis ble tvunget til å bli dyre privatskoler eller offentlige skoler.

Resultatet er en dramatisk nedgang i antall elever i frittstående skoler. Organisasjonen anbefaler at man igjen innfører et system med friskoler.

I et moderne samfunn må mennesker ha mulighet til å velge. Friskoler er et meget godt alternativ til rene privatskoler. For enkelte er det også et godt alternativ til den offentlige skolen. Stoltenberg kommer til å fortsette å bekjempe dem med alle midler. På litt lenger sikt er nok likevel kampen tapt.

Artikkelen ble publisert i Dagbladet 30.07.2008.