Stoltenberg bløffer videre
av Kristin Clemet, leder i Civita
Forleden holdt statsministeren en tale til AUF på Utøya. Noe av det han sa om skolepolitikk, var direkte villedende. I en kronikk 24.7. viste jeg hvordan han fortegner virkeligheten for å få den til å passe inn i sitt valgkampbilde.
26.7. fikk jeg svar. Stoltenberg kan ikke på noe punkt påvise at jeg tar feil. I stedet gjentar han usannhetene.
Stoltenberg hevder bl.a. at det bare er en ”semantisk øvelse” når jeg mener at det er forskjell på privatskoler og friskoler. Men han tar feil.
Både opplæringsloven og privatskoleloven skiller mellom private skoler uten offentlig finansiering og private skoler med offentlig finansiering. I en proposisjon Stoltenberg selv har fremmet for Stortinget, heter det bl.a. at ”plikta til grunnskoleopplæring kan oppfyllast på fire forskjellige måtar”, nemlig i offentlig grunnskole, i frittstående grunnskole, i privat grunnskole eller ved privat hjemmeundervisning. Og som det videre heter: ”I motsetning til frittståande grunnskolar har verken private grunnskolar eller føresette som gir barna sine grunnskoleopplæring, rett til offentleg tilskot til drifta.”
Stoltenberg-regjeringen har senere bestemt at både private og frittstående skoler skal hete privatskoler, men den underliggende realitet er ikke endret.
De samme forskjellene finnes i andre land. Internasjonalt skjelner man således mellom ”government independent private schools” (privatskoler) og ”government dependent private schools” (friskoler).
I praksis fremkommer forskjellen ved at for eksempel Bjørknes privatskole både reelt og formelt er noe annet enn for eksempel Akademiet videregående skole. Den første er en privatskole uten offentlig finansiering, og den kan således ta de egenandelene og elevene den vil og dessuten være kommersiell. Den siste mottar offentlig støtte og kan derfor hverken sile elever, ta høye egenandeler eller ta utbytte av driften.
Stoltenbergs påstand er heller ikke i samsvar med hans egen politikk. Han skriver at Regjeringen bare støtter ”reelle pedagogiske eller religiøse alternativer”, men det er ikke riktig. Regjeringen har bl.a. gått inn for at også internasjonale skoler kan få offentlig finansiering og bli friskoler, slik at de slipper å være dyre privatskoler. Men hva er vitsen med det, hvis det ikke er noen forskjell?
Stoltenberg hevder at friskoleelever ”tar ressurer fra fellesskolen”. Men en Steinerskole-elev ”tar” selvsagt ikke ressurser fra noen. Alle elever i Norge har rett til en skattefinansiert skolegang.
Stoltenberg ser ut til å mene at det er bevist at friskoler og/eller fritt skolevalg fører til større skiller mellom elevene. Det kan han ikke dokumentere. OECD har aldri laget noen rapport om friskoler, privatskoler eller fritt skolevalg i Norge. Den forskningen som er gjort om norske friskoler, viser ingen segregerende effekt av betydning. De største sosiale skillene er fortsatt innad i den offentlige skolen. I den rapporten Stoltenberg viser til (som Regjeringen ofte mistolker), påpeker da også OECD at rike foreldre alltid kan velge skole for sine barn, fordi de kan flytte.
Stoltenberg skriver at friskolene ”danner grunnlag for en skole for barn av foreldre med høy inntekt, og en for dem med normal inntekt”. Dette er ikke sant. Friskoleforeldre er ikke rikere enn andre foreldre. Men hvis Stoltenberg er bekymret for at det kan bli slik i fremtiden, kan han uten videre ta initiativ til å fullfinansiere friskolene og forby all egenbetaling, slik tilfellet er bl.a. i Sverige. Mitt tips er at han vil få støtte fra både Høyre, FrP og Venstre.
Stoltenbergs gjentatte sammenligning med England er og blir irrelevant. Englands problem er ikke for mange friskoler, men mangel på friskoler. En av Blairs skoleministere fortalte meg at de studerte den norske og svenske friskoleloven med sikte på å innføre en lignende ordning i England. Hvorfor? Fordi de mente at det er viktig at det offentlige ikke har skolemonopol, og fordi de ønsket å bremse fremveksten av ekte privatskoler.
Stoltenbergs kronargument mot en mer liberal friskolelov er John Bauer-skolen. Det ser ut til at han fryder seg over at John Bauer-skolen har misbrukt offentlige midler.
Men hva beviser det? Etter min mening beviser det bare en ting, nemlig at det forekommer misbruk av offentlige midler.
Det vil dessverre alltid finnes noen som forbryter seg mot lover og regler. I forrige stortingsperiode ble det avslørt tre skoler som hadde misbrukt midler. Alle var godkjent etter den type lovgivning Stoltenberg forsvarer. For noen år siden ble de politiske ungdomsorganisasjonene avslørt, fordi de hadde misbrukt midler. Jens Stoltenberg måtte selv forklare seg i retten fordi AUF hadde snytt fellesskapet for midler. Men ingen har foreslått å kutte all støtte til de politiske ungdomsorganisasjonene av den grunn. Samfunnet må tross alt bygges på tillit, ikke mistillit.
La meg i den forbindelse legge til dette: Jeg er helt enig i Stoltenbergs fordømmelse av dem som misbruker fellesskapets midler. De ødelegger ikke bare for seg selv, men også for svært mange andre.
Men dermed har ikke Stoltenberg forklart hvorfor det er så farlig om eierne av en friskole fikk lov til å ta ut utbytte av driften. Det tillates i Sverige, og det viktige er jo tross alt tilbudet til elevene. Jeg spør utelukkende fordi Regjeringen åpenbart syns det er ekstremt viktig at skoler ikke er kommersielle. Men samtidig gir Regjeringen offentlig støtte til både barnehager, sykehus og sykehjem som er kommersielle. Så hva er egentlig den prinsipielle og praktiske forskjellen mellom skoler og sykehjem?
Friskoleloven (nå omdøpt til privatskoleloven) er bare en tilskuddslov. Formålet med loven er å gjøre det mulig for alle familier, uavhengig av inntekt, å velge en alternativ skole for sine barn. Uten en slik tilskuddslov vil det bare være de rike som kan velge skole. Loven stiller opp de krav som stilles til skolene for at de skal kunne motta støtte.
Sannheten er at det bare er en vesentlig forskjell mellom den privatskoleloven Stoltenberg forsvarer og den friskoleloven de borgerlige partiene har gått inn for. Stoltenberg vil bare støtte skoler som har en religiøs eller pedagogisk profil, internasjonale skoler eller toppidrettsgymnas. De borgerlige partiene mener at staten ikke behøver å blande seg bort i profilen, så lenge skolen holder den nødvendige kvalitet.
Det er denne forskjellen Stoltenberg forstørrer og fordreier til det ugjenkjennelige, fordi han er mer opptatt av å drive valgkamp enn å være statsminister for alle.
(Artikkelen stod på trykk i Dagbladet 29. juli 2008)