Bløff om privatskoler
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Jeg syns det er en ærlig sak at de rødgrønne partiene har et annet syn på privatskoler enn de borgerlige partiene hadde under Bondevik II-regjeringen. Men jeg syns det er merkelig at man hele tida må bløffe og lyve for å forklare hva forskjellen består i.
I Dagsavisen 18. mai skjer det igjen når Kristin Halvorsen uttaler at de rødgrønne har laget en lov «som åpner for private skoler så fremt de er et pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige skolen. Det begrenset muligheten for oppretting av kommersielle privatskoler betraktelig.» Dette er bløff.
Faktum er at det kan etableres to typer privatskoler i Norge, og begge skoleslag er likeverdige med den offentlige skolen. Vi har privatskoler uten offentlig støtte, og vi har privatskoler med offentlig støtte, det vil si skoler som i all hovedsak er finansiert, regulert og kontrollert av det offentlige. Det er dette siste skoleslaget som i andre land kalles friskoler.
Privatskoler uten offentlig støtte, kan gjerne være kommersielle. Den rødgrønne regjeringen har ikke gjort noen endringer i adgangen til å etablere slike skoler. Privatskoler med offentlig støtte (friskoler), har forbud mot å være kommersielle.
Forbudet ble strammet til av Bondevik II-regjeringen, og den rødgrønne regjeringen har ikke gjort noe for å lempe på eller stramme til forbudet. Men den rødgrønne regjeringen har gjort det litt vanskeligere å etablere slike skoler. Kort forklart: De rødgrønne partiene aksep- terer bare skoler med en bestemt faglig eller verdimessig profil, mens de borgerlige partiene ikke stilte krav til bestemte profiler, men til kvalitet.
Det er likevel ikke riktig at de rødgrønne begrenser seg til å akseptere religiøse eller pedagogiske alternativer, slik de lovet før valget i 2005.
Faktum er at de rødgrønne partiene befinner seg på et slags skråplan, der de gradvis aksepterer nye formål, etter
hvert som det virker for dumt eller reaksjonært å nekte noen å etablere en slik skole. Nå er det derfor også tillatt med friskoler med andre faglige profiler, som for eksempel internasjonale skoler og toppidrettsgymnas.
Det er for øvrig interessant at Halvorsen fortsatt begrunner sitt standpunkt mot flere offentlige finansierte privatskoler med at de vil skape forskjeller. Det hun i stedet bør gjøre, er å stille spørsmål om hvorvidt flere offentlig finansierte privatskoler skaper større eller mindre forskjeller enn det allerede er i den offentlige skolen. Jeg tror ikke svaret er så åpenbart som Halvorsen tror.
Hun kan jo ta seg en tur til noen av friskolene i Oslo og sjekke hvor elevene bor, hva de tror på, hva slags hudfarge de har, hva slags yrke foreldrene har og hva foreldrene tjener – og selv vurdere om mangfoldet er større eller mindre der enn det er på mange av de kommunale skolene.
Artikkelen er på trykk i Dagsavisen 20. mai 2010.