Slutten på velferdsstaten?
Av Marius Gustavson, prosjektleder i Civita.
Bill Clinton annonserte i sin tid som president slutten på velferdspolitikken slik vi kjenner den. Den siste tidens utvikling kan tyde på en langt mer dyptgående transformasjon av industrilandene.
Den kjente økonomiske journalisten og forfatteren Robert Samuelson kaller utviklingen for velferdsstatens dødsspiral.
Nouriel Roubini, også kjent som Dr. Doom grunnet hans mange dystre spådommer for den økonomiske utviklingen de siste årene, ser den pågående statlige gjeldskrisen som en ny ferd ned i avgrunnen og mener den globale finanskrisen er på vei inn i en ny og farligere fase.
Man skulle tro at den omfattende statlige gjeldskrisen i Europa ville få amerikanske politikere og velgere til å våkne opp og påbegynne den lange, harde veien mot statsfinansiell konsolidering. Men foreløpig synes det motsatte å skje.
Usikkerheten tilknyttet den framtidige politiske og finansielle utviklingen i EU har ført til at investorer flykter ut av europeiske statsobligasjoner og euro, og inn i amerikanske statsobligasjoner og gull. Euroen synker, dollaren stiger, og amerikanerne føler seg nok en gang sikre på at utlendinger vil fortsette å finansiere det amerikanske gjeldskalaset.
Men for hvor lenge? I følge Mohamed El-Erian, leder av et av verdens største investeringsfond (Pimco), er USAs statspapirer det reneste skittentøyet i kurven av statspapirer. Men de er fortsatt skitne. Hvis ikke amerikanske myndigheter skjerper seg, vil statsfinansene og dollaren kunne ende opp i en katastrofal ond sirkel, ikke ulikt det vi har sett i Europa den siste tiden.
Om utenlandske oppkjøpere av statsobligasjoner bestemmer seg for at de amerikanske statsfinansene ikke lenger er bærekraftige, vil det føre til en stigning i rentene på statspapirene. Dette vil øke de årlige rentekostnadene og dermed svekke statsfinansene ytterligere. Dette vil samtidig fortrenge privat investeringsvirksomhet, noe som vil dempe den økonomiske veksten, og dermed svekke statsfinansene enda mer.
Willem Buiter, sjefsøkonom i Citigroup og tidligere medlem av den britiske sentralbankens pengepolitiske komité, advarer at dersom ikke USA gjør annet enn å reversere skattekuttene til George W. Bush, vil amerikanske statspapirer miste sin trippel-A gradering innen tre år.
Bunnlinjen for de fleste moderne industri- og velferdsstatene, inkludert USA, er en periode med ”avtagende forventninger” . Den statlige gjeldsbyrden vil kvele den økonomiske veksten ved å fortrenge private investeringer og suge opp stadig større deler av den globale sparingen. I følge David Roche , forfatter av boken Sovereign DisCredit!, spiser den statlige gjelden allerede opp over ¼ av den totale globale sparingen.
Den statsfinansielle krisen vil føre med seg en lang periode med kraftige kutt i offentlig sektor og økte skatter. Det vil i seg selv legge en kraftig demper på vekstpotensialet i flere år framover, noe som vil gjøre det enda vanskeligere å få orden på statsfinansene for industrilandene.
Resultatet kan bli en dødsspiral bestående av statsfinansielt forfall og lav vekst.
En utvei er omfattende strukturelle reformer for å øke produktiviteten og konkurranseevnen kombinert med kraftige kutt i framtidige velferdsforpliktelser, spesielt pensjonsordninger. Men selv dette vil ikke bære frukter på kort sikt, og slike reformer, kombinert med innstramminger i statsbudsjettene, kan føre til alvorlige politiske kriser.
Innlegget er publisert på E24.no.