– De som legger skylden på "deregulering", "uregulert kapitalisme" eller "grådighet", burde heller rette blikket mot dårlig fungerende institusjoner og feilslått politikk, skriver Lawrence H. White i et notat for Cato-instituttet om finanskrisens årsaker.

– Boblen i risikofylte utlån til låntagere med lav kredittverdighet ble aktivt fremmet av føderale myndigheter. Veksten i "kreative" subprime-utlån kom i kjølvannet av at kongressen styrket Community Reinvestment Act, at Federal Housing Administration reduserte kravene til egenandel og at Department of Housing and Urban Development la press på utlånsinstitusjonene for å få dem til å gi boliglån til mennesker som tidligere ikke oppfylte kriteriene for lån.

– Samtidig vokste Freddie Mac og Fannie Mae. Til slutt eide de eller garanterte for rundt halvparten av det amerikanske boligmarkedet på 12 trillioner dollar.

– Kreditten som fyrte opp under disse risikofylte boliglånene ble supplert av Federal Reserves lavrentepolitikk. Etter resesjonen i 2001, kuttet sentralbanksjef Alan Greenspan den amerikanske styringsrenten fra 6,25 til 1,75 prosent. Renten ble redusert ytterligere i 2002 og 2003 og nådde et rekordlavt nivå på 1 prosent i midten av 2003 og ble liggende på dette nivået i ett år. Dette satte i gang hva økonom Steve Hanke har kalt "alle likviditetssyklers mor og nok en massiv etterspørselsboble".

Les hele notatet "How Did We Get into This Financial Mess?" her.