Salg bidrar til bedre barnehager
Realisering av gevinst ved salg av barnehagebygg fører ikke til at penger som er bevilget til drift av barnehage, går til privat berikelse.
Publisert: 9. juni 2023
Ida S. Wangberg skriver i Klassekampen 1. juni om eiendomssalg i barnehagesektoren. Premisset hennes ser ut til å være at inntektene fra eiendomssalg fører til dårligere kvalitet for barna, men slik er det ikke. Kommunene kunne også solgt sine barnehageeiendommer og tjent store summer, uten at dette ville gått ut over barna.
At tilsynelatende store gevinster oppstår ved salg av barnehageeiendommer, gjenspeiler de store prisøkningene som har funnet sted i hele eiendomsmarkedet. Disse gevinstene ville blitt oppnådd uansett hva slags virksomhet som ble drevet i eiendommene.
Dette kunne også gått motsatt vei. Renten har vært lav – derfor har summene vært store. Når renten er lav, blir langsiktig og stabil inntjening, som eiendommer med lange leieavtaler med barnehager representerer, dyrt. Når rentene stiger, slik som nå, blir slike eiendommer mindre attraktive. Det er derfor det nå går dårlig for det svenske eiendomsselskapet SBB.
Eiendomssalg kan faktisk gi bedre barnehager. Eiendommer er den mest sentrale delen av infrastrukturen, og det kan derfor hevdes at de bør håndteres av aktører som er profesjonelle på eiendom. Å besitte eiendom medfører sin egen risiko, og det krever kompetanse. Innen de fleste næringer har det i de siste tiårene vært en økende tendens til at eiendommene selges og videreutvikles av profesjonelle aktører.
Slike eiendomssalg har ikke negativ betydning for driften av barnehagene. Snarere tvert imot. Ved å selge eiendom kan barnehagedriverne fokusere utelukkende på drift. De får finansiell frihet til å skape en solid driftsorganisasjon. Salg frigjør kapital som kan reinvesteres – til nedbetaling av lån, til å sikre god drift og til utvikling av barnehagene. Salg av eiendom gjør rett og slett at barnehageeiere kan fokusere på det viktigste – å drive gode barnehager for norske barn.
Så er det riktig at barnehageeiere har fått gunstige lån fra Husbanken for å bygge barnehager. Gunstige lån fra det offentlige var et viktig virkemiddel for å oppnå full dekning. Men skulle det offentlige gjort alt selv, ville det kostet enda mer, og vi ville ikke fått full dekning så raskt – kanskje hadde vi ikke hatt det enda.
Alternativet til dagens barnehagesektor, hvor det er full dekning og noen aktører har tjent penger på å selge eiendom, ville ikke vært bedre – med mindre man ønsker seg tilbake til en tid hvor mor er i hjemmet og alle norske barn ikke har mulighet til å gå i en av verdens beste barnehager.
Innlegget er publisert i Klassekampen 7.6.2023.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
