Skivebom fra LO

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Det virker som om deler av venstresiden har store problemer med å fortelle hva den står for. I stedet nøyer man seg med å kritisere andre, ofte ved hjelp av stråmannsargumentasjon. Sist ute er LOs Stein Reegård, som iscenesetter seg selv politisk ved å forsøke å tegne et skremmebilde av sine motstandere, i dette tilfellet Civita og meg (11.3). Men Reegård må anstrenge seg veldig for å få det til.

Reegård skriver at jeg gjerne erklærer meg som en tilhenger av den nordiske modellen, men hevder samtidig at jeg er «motstander av de vesentlige virkemidler som sikrer dens særtrekk». Siden ett av modellens særtrekk er at den er dynamisk og bygger på konsensus, kan det være interessant å høre hva det er jeg mener, som vil ødelegge modellen? Og hva mener han, som vil sikre den?

Reegård skriver at Civita har «avvist at en ustyrlig finansbransje var en hovedforklaring på finanskrisen i USA», og at vi «i stedet rettet kritikken mot for mye og feil regulering av staten» – en forståelse som bare lever på «ytterste høyre fløy». Dette er, i beste fall, svært unyansert.

Civitas omfattende rapport om finanskrisen peker på en rekke årsaker, blant dem politisk styringssvikt, ubalanser i den globale økonomien og dårlig håndverk i finansnæringen. Dette er en analyse som etter hvert har bred tilslutning. De som har lest rapporten, herunder fremtredende fagfolk med bakgrunn i Arbeiderpartiet, har gitt den svært gode skussmål.

Reegård skriver at Civita har tatt til orde for en absolutt fattigdomsgrense. Det er ikke riktig. Derimot har vi i et notat drøftet fordeler og ulemper ved ulike fattigdomsbegreper. Han skriver også at vi har «relansert troen på den dynamiske skattepolitikken». Ja, vi tror på den, og notatet vi har skrevet, er basert på analyser fra SSB, som viser at om lag 56 prosent av skattelettene som ble gitt i en periode, fant veien tilbake til statskassen.

Reegård skriver at Civita har «lansert et generelt ønske om at trygdene og de laveste lønningene skal reduseres». Det vi har gjort, er å foreslå kutt i sykelønnen og en økning av trygden til varig uføre. Vi har også uttrykt at det må være mulig å diskutere virkningen av høye minstelønninger, som kan føre til at mange «lavproduktive» arbeidstakere, som for eksempel funksjonshemmede og innvandrere, skyves ut av arbeidsmarkedet.

Reegård skriver at vi har lansert fri innvandring som «prinsipielt riktig». Det er helt riktig. Jeg mener at adgangen til fri vandring for alle mennesker er prinsipielt riktig, men det er også riktig fordi det vil redusere fattigdom.

Civita er ikke et politisk parti. Folk her kan ha ulike meninger, men jeg har vanskelig for å se at noen av dem er «ytterliggående». Reegård skriver for øvrig ingenting om at Civita er engasjert i utviklingspolitikk og fattigdomsbekjempelse, personvern, menneskerettigheter, integreringspolitikk og sivilsamfunnets rolle. Men det passet muligens ikke inn.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 16. mars 2010.