Ressursforbruk og forurensning
Det er store utfordringer knyttet til både klima, natur og dyreliv. Kanskje vil det kreves tiltak som av mange vil oppleves som radikale. Men vi må for all del ikke betrakte økonomisk vekst som en fiende i denne kampen.
Publisert: 30. august 2021
Jeg innser at mitt forrige innlegg, som handlet om at økonomisk vekst ikke er fienden i klimakampen, kanskje skapte flere misforståelser enn det rettet opp. Gudbrand Ødegaard skriver 25.8. at han husker at Venstre-politikerne Ola Elvestuen og Ketil Kjenseth uttalte i Avisa Valdres at vi forbruker 1,6 ganger det jorda tåler, og derfor bør redusere forbruket. Ødegaard har tidligere registrert at jeg er venstremann, og han mener mitt innlegg rimer dårlig med Elvestuens og Kjenseths uttalelser. Han forklarer dette med at jeg jobber i «høyredreide Civita», og at jeg derfor «må forfekte tankene som kommer opp der».
Her er det flere påstander som bør rettes opp.
Ødegaard har rett i at jeg var, og fortsatt er, medlem og relativt aktiv i Venstre. Å være medlem av det liberale partiet Venstre, er veldig forenlig med å jobbe i den liberale (ikke «høyredreide») tankesmien Civita. En viktig forskjell mellom et parti, som Venstre, og Civita, er at Venstre mener ting i fellesskap på bakgrunn av flertallsvedtak, mens i Civita finnes det ikke noe program å være bundet av. Derfor er det ikke slik at jeg «må forfekte det som kommer opp i Civita». Min forrige tekst er mine egne meninger, skrevet på eget initiativ. Og dessuten er det ikke verken høyre- eller venstredreid, men faglig basert.
I et tohundreårsperspektiv stemmer det at utslippene og den økonomiske veksten har økt noenlunde samtidig. Dette skyldes blant annet Den industrielle revolusjon og oppfinnelsen av forbrenningsmotoren, som står bak både høy økonomisk vekst og høye utslipp. Mange virker derfor å tro at utslipp og vekst er, og alltid må være, sammenknyttet. Heldigvis er det ikke slik. De siste tiårene har utslippene i den vestlige verden vært stabile eller falt, mens vi samtidig har hatt økonomisk vekst. Dette er mulig fordi en stadig større andel av vår økonomiske aktivitet foregår med lite eller ingen utslipp.
Dette betyr ikke at jeg mener klimaproblemene er små, eller allerede løst. Langt ifra. Vi må øke prisen på utslipp av klimagasser, slik at aktørene i markedet selv betaler prisen for egne utslipp.
Reguleringer for bruk av natur er også viktig, for å bremse og helst reversere tapet av biologisk mangfold. Det er store utfordringer knyttet til både klima, natur og dyreliv. Kanskje vil det kreves tiltak som av mange vil oppleves som radikale. Men vi må for all del ikke betrakte økonomisk vekst som en fiende i denne kampen.
Innlegget er på trykk i Glåmdalen 28.8.21.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
