ØKONOMI: Evaluer handlingsregelen

Statsbudsjettet som blir fremmet neste måned,er det åttende budsjett som er utformet innenfor handlingsregelens rammer. Flere forhold taler nå for å evaluere handlingsregelen.

Økonomien har siden 2001 nesten gjennomgått en full konjunktursyklus. Vi har nå erfaring med bruken av handlingsregelen både i en oppgangskonjunktur og en nedgangskonjunktur.

Da handlingsregelen ble vedtatt i 2001, var det ingen som forutså de makroøkonomiske krefter vi i ettertid har erfart. Kina-effekten, med billig import,drev inflasjonen ned, samtidig som prisen på olje og andre råvarer vi eksporterer, skjøt i været. Statens pensjonsfond – Utland har vokst langt mer enn forutsatt. Selv om regjeringen i år og i fjor har brukt noe mindre petroleumspenger enn de fire prosent som handlingsregelen tillater brukt i et ’normalår’, har alle de rød-grønne budsjettene – fremmet i en høykonjunktur – virket mer ekspansive på økonomien enn Bondevik II-regjeringens budsjetter gjorde i lavkonjunktur. Handlingsregelen er ingen regel for økonomisk ansvarlighet, og det blir tydeliggjort når pensjonsfondet vokser raskere enn forventet.

Alle budsjettkroner skaper ikke like mye press i økonomien. En krone brukt til vekstfremmende skatteletter eller på samfunnsnyttig infrastruktur når det er ledig kapasitet, gir generelt mindre press i økonomien enn en krone brukt til offentlige nyansettelser og tjenesteproduksjon. Med andre ord, norsk økonomi ”tåler” bedre at det brukes mer penger på vekstfremmende skatteletter enn på offentlige tjenester. Da handlingsregelen ble vedtatt, var det bred enighet om at det økonomiske handlingsrommet petroleumsinntektene ga, i hovedsak skulle brukes på vekstremmende tiltak.Stoltenberg og daværende finansminister Schjøtt-Pedersen mente konkret at vekstevnen i økonomien burde styrkes med vekstfremmende skatteletter (12 mrd. kr i fremtidige skatteletter ble skissert i AP-budsjettet for 2002) og økte investeringer i infrastruktur og forskning.

Men Arbeiderpartiet gikk raskt bort fra dette standpunktet. Den rødgrønne regjeringen har brukt hele handlingsrommet som petroleumsinntektene gir,til å øke de offentlige budsjettene – mens forskningen har fått et ”hvileskjær”. I tillegg er skattene økt, bl.a. slik at norsk kapital har blitt mindre konkurransedyktig. Arbeiderpartiet har altså gått bort fra et grunnleggende premiss som det brede flertall på Stortinget la til grunn da handlingsregelen ble vedtatt i 2001.

Et samfunn som bruker en betydelig andel av sin velstandsøkning på å sikre grunnlaget for fremtidig verdiskaping, blir over tid et rikere samfunn – i alle betydninger av ordet. Det sikrer gode offentlige tjenester, skaper overskudd for en sterk sivil sektor og gjør det mulig for den enkelte å skape trygge liv for sin familie og nære.

Norsk økonomi har utviklet seg annerledes enn forventet . Bruken av handlingsregelen er i dag ikke sentrert rundt styrking av vekstevnen i norsk økonomi, slik det var forutsatt. Det er derfor på tide med en grundig evaluering av handlingsregelen.

Av Villeman Vinje, Samfunnsøkonom i Civita

(Dagens Næringsliv, fredag 12. september, side 3)