Like mye kapitalisme etter finanskrisen

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Da finanskrisen kom, uttalte Kristin Halvorsen tilfreds at «markedsliberalismen smeltet foran øynene» på henne. På SVs landsmøte var det euforisk stemning, fordi vi nå ville få «et comeback for ideer om politisk styring og fordeling».

Mange trodde nok også at det ville gå slik. Men nå viser det seg at den økonomiske friheten har holdt seg nokså stabil, både for norsk næringsliv og for verdens befolkning, til tross for finanskrisen.

Det er riktig nok for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Kanskje får SV rett etter hvert. Men så langt er det altså lite som tyder på det.

For 16. gang har den amerikanske tankesmien Heritage Foundation målt den økonomiske friheten i verden – i til sammen ca. 180 land. Årets indeks viser at den økonomiske friheten er redusert i noen land og økt i andre, slik at den gjennomsnittlige friheten i verden har holdt seg nokså stabil.

Norge er nummer 37 på rangeringen, og det er omtrent den samme plasseringen som vi har hatt det siste tiåret.

I 2009 fikk Norge sin høyeste score noensinne, med 70,2 poeng i indeksen. Vi har kun falt marginalt i 2010 og får i år 69,4 poeng. Det tyder på at den økonomiske friheten så langt ikke er redusert, på tross av kraftfull retorikk.

Når vi bryter ned Norges score på de 10 underkategoriene som Heritage opererer med, ser vi at Norge ligger høyere enn gjennomsnittet på syv av dem. Det som trekker motsatt vei, er relativt høye skatter, høye offentlige utgifter og et sterkt regulert arbeidsmarked. Vi skårer samlet sett lavere enn alle våre nordiske naboland, Nederland, Irland og Tyskland.

Norge har verdens 17. høyeste næringsfrihet, hvilket betyr at det er enkelt å etablere, drive og legge ned en bedrift. Mens det i verden i snitt tar 35 dager å skaffe seg tillatelse til å starte en bedrift, tar det i Norge bare syv

dager. Norge har lav toll på de fleste varer, men handelshindringer på noen varer, spesielt landbruksprodukter, trekker ned. Sett under ett kan vi imidlertid si at handelen inn og ut av Norge er svært fri. Det er få begrensninger på utlendingers eierskap i Norge, og det er også få begrensninger på utbytte. De reguleringene som finnes, er generelt transparente og universelle. Men det offentlige står for en stor del av investeringene i næringer der staten har monopol, og noen reguleringer er slik lagt opp at de er gunstigst for norske, skandinaviske eller europeiske investorer, og det trekker ned. Likevel ligger Norge klart over snittet i kategorien investeringsfrihet.

Norge har et velutviklet finanssystem basert på markedsprinsipper og i tråd med internasjonale normer. God utlånspraksis og fornuftige reguleringer gjorde at bankene kom velberget gjennom finanskrisen, selv om det var midlertidige likviditetsproblemer. Det trekker imidlertid ned at myndighetene fortsatt eier deler av Norges største bank.

Eiendomsrettighetene i Norge er svært sterke, faktisk sterkere enn i land som USA og Storbritannia. Rettssystemet regnes også som pålitelig. Korrupsjonen er lav; Norge rangeres som det 14. minst korrupte landet i verden av Transparency International.

I siste kategori, som tar for seg arbeidsmarkedet, kommer Norge dårlig ut. Reguleringene er mange og strenge, og selv om kostnadene ved å ansette arbeidskraft er relativt moderate, er det dyrt og vanskelig å

si opp en ansatt. Derfor havner Norge langt bak for eksempel Danmark, som har en såkalt flexicurity-modell.

Går vi ut over Norges grenser, ser vi at den økonomiske friheten i verden har holdt seg stabil det siste året.

Politikken varierer imidlertid mye mellom land. Mange land har redusert den økonomiske friheten, først og fremst USA, Storbritannia og Kina. Andre land har gitt næringsliv og enkeltpersoner større frihet. Blant disse er Polen fremst, men også Mexico, Tyrkia, Indonesia, Sør-Korea, Italia, Frankrike og Tyskland har gått i retning av økt økonomisk frihet.

Hong Kong topper for 16. Avgang på rad indeksen, med Singapore, Australia og New Zealand på plassene etter. De europeiske landene med størst frihet er Irland, Sveits og Danmark. Danmark ligger på 9. plass, Finland på 17., Island på 18., Sverige på 21. og Norge altså relativt mye lenger ned, på en 37. plass. De lavest rangerte landene ligger alle i Afrika, med Zimbabwe på jumboplassen. Afrikanske land sliter spesielt med at det er vanskelig å starte bedrifter, at eiendomsrettighetene er svake, og at korrupsjonen er omfattende. Det er imidlertid også lyspunkter å spore. Mauritius er verdens 12. frieste land økonomisk sett, og Botswana ligger høyere enn Norge.

Det er positivt at den økonomiske friheten så langt ikke ser ut til å reduseres etter finanskrisen. Land med stor grad av økonomisk frihet er nemlig mer velstående enn land som reduserer enkeltpersoners og bedrifters økonomiske frihet. Land som i rapporten klassifiseres som «frie» eller «hovedsakelig frie», har inntekter som er mer enn 10 ganger høyere enn gjennomsnittet for de minst frie økonomiene. Kontrollerer man for andre relevante faktorer som helse, utdanning, sikkerhet og styringsregimer, er frihet fortsatt sterkt korrelert med levestandarden.

Land som er friere, tenderer til å gi innbyggerne et bedre liv.

Det er fortsatt riktig – også etter finanskrisen.

Innlegget sto på trykk i Ukeavisen Ledelse 5. februar 2010.