Gordon Gekko er tilbake

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Finansfolket sloss om billettene til førpremieren på filmen ”Wall Street: Money never sleeps”, i følge Aftenposten. Er Gekko fremdeles deres helt, når han nå advarer mot det han selv stod for i 1987?

Wall Street ble en kultfilm for siviløkonomer på slutten av 1980-tallet. Gordon Gekko hadde alt de drømte om: Kul jobb, vakre damer, leilighet på Manhattan. Så lenge alt gikk på skinner, var han helten. Den eneste feilen han gjorde var at han til slutt ble tatt. I den nye filmen har han sonet sin fengselstraff og kommer tilbake til Wall Street for å predikere finanskrise. Men er det mulig å tro på en mann som sa følgende i 1987:

Greed, for lack of a better word, is good. Greed is right. Greed works. Greed clarifies, cuts through, and captures, the essence of the evolutionary spirit. Greed, in all of its forms; greed for life, for money, for love, knowledge, has marked the upward surge of mankind and greed, you mark my words, will not only save Teldar Paper, but that other malfunctioning corporation called the U.S.A.

Gordon Gekko var grådig. Hans egeninteresse hadde for lengst tippet over til kynisk egoisme som ikke kjente noen grenser. Men fordømmelse av grådighet, griskhet, misunnelse, ambisjoner, hensynsløshet og nytelse er ikke noe nytt. I en pamflett fra 1697 skriver for eksempel Fader Tomassin om ”denne driften til å ville anskaffe seg mer og mer, denne enorme grådigheten, er den uskyldig, eller er den på grensen til kriminell?” I Gordon Gekkos tilfelle endte det i fengsel, men det var gøy så lenge det varte.

Det er ikke så rart at Gordon Gekko fremdeles er symbolet på grådigheten selv. Etter finanskrisen ble mennesker som ham satt i gapestokken, og mange ropte på flere lover. Dessverre løper myndigheter ofte etter og tetter hull når noe går galt. Finansakrobater finner gjerne smutthull i lovverket, og de kan ofte ha ”ryggen fri” i møte med loven. Det underliggende spørsmålet er om juridisk rett er godt nok, eller om man i tillegg må ha en velutviklet etikk og moral.

I et liberalt samfunn er det lov å være umoralsk, men det er fremdeles umoralsk å være umoralsk. For finansakrobater eller andre som ønsker å tøye grensene, vil det alltid være mulig å finne anledning. Men er lovsystemene gode, blir det vanskeligere, og risikoen blir større. Det er likevel ikke til å komme bort fra at en verden der store og raske penger florerer, skaper enorme fristelser, som igjen krever moralsk standhaftighet. Moralske skrupler hos Bud Fox førte til at  ”skurken” Gekko til slutt ble tatt, men det er den vellykkede Gekko med bukseseler og sigar som blir husket, ikke ”taperen” som til slutt blir tatt.

Det er legitimt å spørre hvordan livet i finansverdenen korrumperer medarbeiderne når idealene er raske penger, store gevinster og et ”avansert spill” om penger. Det er også grunn til å kritiserte moralen og motivasjonen hos dem som er så fokusert på penger. Etter finanskrisen mente Alan Greenspan at de økte mulighetene for fortjeneste i aksjemarkedet hadde førte til mer grådighet og at grådigheten var smittsom. I sosiale miljøer og på arbeidsplasser der status og penger er på ”utstilling” døgnet rundt, kan det være upopulært å komme med moralske pekefingre. Men er de som jobber på Wall Street mindre moralske enn andre? Eller blir Wall Street-medarbeideren det han gjør? Tiltrekker miljøet seg mennesker med en hang til risiko og hensynsløst spill, eller blir man sånn av å jobbe i Gordon Gekko-miljøer?

En av skuespillerne i ”Wall Street: Money never sleeps” håper at publikum vil tenke gjennom bank- og finansvesenets moral, og han spør: “How much is enough? There used to be a ceiling. Now there’s no ceiling.” Siden finansfolket gikk mann av huse for å se filmen, så er håpet at Gordon Gekkos status med raske biler og vakre damer har falmet, og at det kan slås fast at ”Greed is bad”.

Artikkelen er publisert på Minerva.as 27.09.2010.