Et Norge i omstilling trenger EØS-avtalen
Aldri før har handelsproteksjonisme og økonomisk nasjonalisme hatt et større ødeleggelsespotensial enn nå, skriver Lars Peder Nordbakken.
Publisert: 30. august 2017
Verden har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mot en mer åpen og integrert verdensøkonomi, med friere bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft over landegrensene. Drivkreftene bak er velkjente: Den internasjonale liberaliseringsbølgen på 1980- og 1990-tallet, Kinas åpning og inkludering i verdensøkonomien, transformasjonene i Øst-Europa, etableringen av EUs indre marked og den tiltagende spredningen av internett og digitalisering på en rekke områder.
Et viktig nytt trekk ved globaliseringen siden 1990-tallet er utviklingen av en langt mer finmasket internasjonal arbeidsdeling gjennom fremveksten av globale verdikjeder. Denne utviklingen har ført til økt sammenveving av import og eksport, varer, tjenester, teknologi og investeringer – på kryss og tvers av landegrenser.
Vi er derfor blitt stadig mer avhengige av hverandre. Aldri før har handelsproteksjonisme og økonomisk nasjonalisme hatt et større ødeleggelsespotensial enn nå. I vår sammenvevde verdensøkonomi blir innføring av handelshindringer det samme som å bygge murer mellom ulike avdelinger i en fabrikk – en sabotasje av økonomisk verdiskaping.
Siden internasjonal handel med varer i stadig større grad er sammenvevd med handel med tjenester og investeringer over landegrensene, blir det stadig viktigere å arbeide for økt frihandel gjennom mer omfattende handels- og investeringsavtaler som bygger på felles reguleringer og standarder, felles forpliktende beskyttelse av patenter og immaterielle rettigheter, gjensidig etableringsadgang, samt fri bevegelse av kapital og arbeidskraft. I så måte har EØS-avtalen vært av avgjørende betydning for å inkludere Norge i det indre europeiske markedet, som sikrer norsk næringsliv like konkurransevilkår med resten av Europa. Det er ingen trivialitet når vi vet at rundt 75 prosent av Norges samlede utenrikshandel skjer med det indre europeiske markedet.
De politiske partiene som i høst går til valg på et program som helt eller delvis vil demontere den viktige EØS-avtalen, bedriver derfor et høyt spill med landets fremtid og neste generasjons fremtidsperspektiver. Senterpartiet, SV og Rødt lover i sine programmer at de vil si opp EØS-avtalen. Frp og MDG vil reforhandle eller reformere deler av avtalen.
Demontering av EØS-avtalen vil bety et alvorlig tilbakeslag for norsk økonomi. Gjennomført i praksis, i en tid hvor det er viktig for norsk økonomi å lykkes med verdiskapende omstilling, vil dette påføre norsk næringsliv negative rammebetingelser, og true den samlede verdiskapingen i landet, og dermed arbeidsplasser og velferdsordninger.
Artikkelen er på trykk i Finansavisen 28.8.17.
Relatert
Demokratiets kommende seier
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
Norges handelspolitikk må styrkes
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.