Hvorfor trenger vi frihandel?
Motstanderne av frihandel og kapitalisme, om de er på venstre- eller høyresiden, må ta innover seg de positive følgene frihandel og globalisering har hatt i de landene det blir praktisert, skriver Jonas Vikingstad i Dagbladet.
Publisert: 30. mars 2017
I løpet av sin korte tid som president i USA har Donald Trump gjort sitt for å motarbeide verdens frihandelsavtaler. Hva betyr det for verden og for Norge?
Frihandel kan beskrives som et frivillig bytte, der begge parter drar fordel av byttet. Om en av partene ikke er fornøyd med byttet, vil det ikke finne sted. Du som kjøper ønsker heller varen enn pengene, selger ønsker pengene dine framfor varen. Gjennom handel får vi tilgang til produkter vi ikke kan eller tar oss tid til å lage selv. Frihandel innebærer at stater ikke legger bånd på handelen med andre land, for eksempel gjennom toll, kvoter eller forbud.De som er kritiske til frihandel argumenterer gjerne for at vi ikke bør handle med land der det skjer barnearbeid eller miljøforurensning. Men et land kan ikke bedre sine miljøforhold eller arbeidsforhold uten penger. Jeffrey Sachs og Andrew Warner, som er forskere ved Harvard, mener det er en sammenheng mellom frihandel og økonomisk vekst. Den økonomiske veksten har vært mellom tre og seks ganger større i land med frihandel, enn proteksjonistiske land. De som virkelig ønsker bedre forhold for arbeiderne og de fattige i verden burde ønske frihandel.
Frihandel og kapitalisme er også en mekanisme for økt likestilling. Diskriminering er dyrt, da man stenger ute en hele menneskegrupper. I det frie markedet er det dyrt å holde kvinner utenfor, heldigvis. Tekstilindustrien i Bangladesh har gitt kvinner mange muligheter. Før kunne ikke kvinner i Bangladesh arbeide, men etter markedskreftenes inntreden har kvinnene opplevd en bedring i levekår. Takket være tv kan nå indiske kvinner se at det er mulig å studere medisin, framfor å være hjemmeværende husmødre. Niclas Berggren, i det svenske instituttet for næringslivsforskning, har studert sammenhengen mellom liberalisering av økonomi og likestilling. Alle land som har liberalisert sitt marked og sin økonomi siden 1985 har opplevd økt likestilling.
Motstanderne av frihandel og kapitalisme, om de er på venstre- eller høyresiden, må ta innover seg de positive følgene frihandel og globalisering har hatt i de landene det blir praktisert.
De neste ukene skal de norske partiene ha sine landsmøter. Dessverre er det, som Jan Erik Grindheim viser i en ny Civita-rapport, flere av dem som i større grad vil gå imot frihandel og globalisering. Det ville være synd, og jeg håper at de unge i alle partier vil kjempe for en fortsatt åpen verden.
Innlegget er publisert i Dagbladet 28.3.17.
Relatert
Mulighetene ved migrantoverføringer blir oversett
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Sjelden har en nobelpris i økonomi vært mer relevant for forsvaret av det liberale samfunnssystemet
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
