Klimafinansiering er en investering i vår felles fremtid
Vi bør ikke åpne Oljefondet for alle gode formål, men det finnes gode grunner til at klimakutt bør være et unntak.
Publisert: 9. august 2024
I et nylig publisert Civita-notat tar vi til orde for årlig å sette av 0,25% av Oljefondet til klimafinansiering i utlandet. Det er en lederartikkel i DN skeptisk til. DN mener at forslaget fort kan bli en oppskrift på bortkastede penger.
La oss derfor oppklare bakgrunnen for forslaget vårt før vi svarer på motargumentene i lederartikkelen.
Tidsvinduet for å løse klimakrisen blir mindre for hver dag som går. Forskning viser at vi står i fare for å overskride såkalte vippepunkter som kan få dramatiske og irreversible konsekvenser for kloden og oss som bor på den. Samtidig sliter verden med å skaffe nok finansiering til å nå klima- og bærekraftsmålene. Derfor foreslår vi å tenke nytt om hvordan Oljefondet best mulig kan være til nytte for fremtidige generasjoner, slik hensikten med fondet er.
Vi mener det er i Norges egeninteresse å øke klimafinansieringen betydelig, slik også et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg formulerer det. Det handler om å unngå mer ekstremvær, hyppige naturkatastrofer, rekordstore flyktningstrømmer, og økt konflikt og uro. Ikke minst er Norge som en stor investor gjennom Oljefondet helt avhengig av en stabil verdensøkonomi.
Det blir stadig gjentatt at Norge allerede gir mye til bistand og klima. Likevel er Norges rettmessige andel av verdens klimafinansiering beregnet til å være omtrent fire ganger høyere enn dagens nivå. Da holder det ikke å være best i klassen når ingen i klassen står til eksamen.
Selv om DN anerkjenner forslagets appell, kommer avisen med flere innvendinger. En av dem er at det kan bli en såkalt “rent seeker”-felle. Det innebærer at Oljefondets klimafinansiering kan insentivere andre land til å utsette prosjekter de ellers ville finansiert, fordi Norge tar regningen.
Det er en innvending vi tar på alvor. Vi bør derfor sikre nødvendige mekanismer og kontrollsystemer som minimerer sannsynligheten for både «rent seeking» og korrupsjon.
Likevel er det slik at nesten samtlige offentlige investeringer støter på samme problemstilling. Det betyr ikke nødvendigvis at det er et overbevisende argument for ikke å investere. Tvert om kan forslaget vårt vel så sannsynlig ha motsatt effekt, nemlig at større investeringer kan øke tempoet på det grønne skiftet, inspirere andre land til å øke sine bidrag, og mobilisere langt større private investeringer. Norfund og Norfunds klimainvesteringsfond er et godt eksempel på dette.
DN er også skeptisk til hvorvidt pengene vil gå til effektive prosjekter. Dette er imidlertid en forutsetning for forslaget vårt. Mange prosjekter kan vise til langt bedre resultater enn klimatiltak i Norge. På bare ett år hindret Klimainvesteringsfondet mer utslipp enn Norge har kuttet på 33 år. Fondet sier at det enkelt kan oppskalere investeringene betydelig. Et annet eksempel er regnskogsatsingen i Indonesia. Der er avskogingen redusert med 90% de siste årene.
DN er også bekymret for at forslaget kan resultere i at Oljefondet åpner slusene for andre gode formål. Det er et velkjent motargument. Selv er vi enige i at vi bør være svært varsomme med å benytte vår felles pensjonskasse som et politisk verktøy. Likevel mener vi klimafinansiering er et viktig unntak.
Det handler først og fremst om det som regjeringens eget finanspolitiske utvalg har fastslått: “Noen av de utfordringer verden står overfor kan få større betydning for den fremtidige velferden til Norges befolkning enn det størrelsen på Oljefondet vil ha.”
Klimakrisen er tross alt et akutt problem som kan føre til irreversible skader. Dermed kan konsekvensene ved å ikke gjøre noe være langt verre enn tapet ved et noe mindre Oljefond, slik også Steinar Holden har påpekt. I tillegg vil innsatsen heller ikke påvirke aktiviteten til norsk økonomi, og tidshorisonten er relativt kortsiktig.
Vi kan ikke fortsette som før, dersom vi skal begrense de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene. Da må vi være villige til å diskutere hvordan Oljefondet best mulig kan gagne Norges fremtidige generasjoner.
En forkortet versjon av teksten er publisert i Dagens Næringsliv 7.8.2024.