Bistanden må være mindre i omfang
Vi bør konsentrere bistanden om færre mål og prioritere det vi vet fungerer.
Publisert: 29. januar 2024
Det finnes knapt 50 milliarder kroner på det norske statsbudsjettet som vi debatterer mindre enn norsk bistand. Derfor er det et etterlengtet bidrag Norad-direktør Bård Vegar Solhjell kommer med i Morgenbladet 5. januar. Han mener den nye bistanden – bistand 2.0 som han kaller den – må «ha eit globalt målbilete, vere fundamentalt grøn, vere langt større og gå på tvers av offentlege og private kjelder, og gå der den har størst effekt».
Det er gode og omfattende ambisjoner som vi deler. Likevel er det viktig å erkjenne at Norge ikke kan gjøre alt samtidig. Derfor må bistand 2.0 først og fremst være mindre. Ikke i volum, men i omfang.
Naivt selvbilde
Altfor lenge har Norges bistandspolitikk vært preget av en naiv tro på vår egen fortreffelighet. Vårt overdrevne selvbilde som en altruistisk stat og en hvit ridder har imidlertid vært til hinder for en mer effektiv bistandspolitikk, der vi utretter mest mulig med ressursene vi har tilgjengelig.
Norske politikere har nemlig vært i verdensklasse når det gjelder manglende prioriteringer. Det skyldes den drastiske økningen i oljeformuen vår, som har muliggjort en massiv økning av bistandsbudsjettet de siste tiårene. Selv om økningen er positiv – jo mer vi gir, jo mer kan vi utrette – har det vanskeliggjort nødvendige prioriteringer. Dermed har skiftende regjeringer bare plusset på sine egne politiske satsinger. Slik har bistanden blitt spredt tynt utover på stadig flere innsatsområder.
I tillegg har den store økningen skapt et større press på forvaltningen. Enorme summer som skal utbetales hvert år, gir mindre tid og muligheter til å bygge på kunnskap og fakta. Spesielt når den store økningen i bistandsbudsjettet ikke har ført til nevneverdig flere hender eller hoder til å forvalte pengene. Det passer dårlig overens med Solhjells slagord om at «fakta skal ha makta».
Dersom vi vil få mer ut av hver krone vi bruker, trenger vi en overordnet og helhetlig strategi. Her er våre forslag:
1. Færre og tydeligere mål
Det regjeringsutnevnte Sending-utvalget pekte i 2023 på at en av hovedutfordringene ved dagens bistandspolitikk er at den strekkes over for mange og ulike mål. Selv om bærekraftsmålene tar innover seg kompleksiteten i utviklingsarbeidet, gir de et dårlig utgangspunkt for norske prioriteringer. 17 mål og 169 delmål er for ambisiøst og omfattende for norsk bistandspolitikk. Det advarte tidligere Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen om allerede i 2015. Vi trenger få, avgrensede mål for hva vi skal oppnå med vår innsats.
2. Konsentrere innsatsen
Til tross for gjentatte løfter om geografisk og tematisk konsentrasjon, er norsk bistand fremdeles svært fragmentert. Ifølge Norads oversikt har Norge i skrivende stund 1639 prosjekter, fordelt på 100 land og 869 partnere. Det er altfor omfattende. Vi får mer ut av vår kompetanse og våre ressurser, dersom innsatsen konsentreres på noen få utvalgte tematiske områder og samarbeidspartnere.
3. Benytte «benchmark» og «best i klassen»
Som Solhjell skriver, har bistanden vært gjenstand for en storstilt kunnskapsrevolusjon de siste årene. Forskningen viser at det er enorme forskjeller mellom ulike bistandstiltak. Derfor bør vi prioritere de tiltakene vi vet fungerer.
Én tilnærming er å bruke benchmark i bistanden. Det innebærer at man måler innsats og tiltak opp mot en felles standard for å avgjøre om pengene er vel brukt. For eksempel har USAID, en av verdens største bistandsaktører, bestemt at ingen programmer bør godkjennes dersom de oppnår mindre per krone enn kontantoverføringer – et av de mest effektive bistandstiltakene som finnes.
En annen sentral strategi bør være å benytte seg av såkalt «best i klassen». Det handler om å finne de «beste praksisene» innenfor tematiske sektorer og benytte tiltakene og kanalene som mest effektivt når gitte politiske mål.
Vi trenger en ny stortingsmelding
Det holder dermed ikke med små endringer eller påplussinger på et statsbudsjett. Norsk bistandspolitikk trenger en overordnet strategi der vi tar stilling til veivalgene vi står overfor. Da kan ikke Sending-utvalgets viktige rapport legges i skuffen. Nå må utviklingsministeren legge frem en stortingsmelding om Norges bistandspolitikk.
Teksten er publisert i Morgenbladet 26.1.24.