Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita og Marius Gustavson, prosjektleder i Civita.

Finanskrisens omfang har overrasket de fleste. Regjeringer verden rundt har så langt konsentrert seg om å få banksektoren til å fungere igjen og komme med støttepakker for å dempe de realøkonomiske virkningene.

Internasjonalt har man begynt å snakke om hvilke langsiktige endringer som kreves. Dette er en debatt som også må komme her. Før langsiktige endringer innføres, er det imidlertid nødvendig med en grundig forståelse av hva som er årsakene til krisen. Dersom vi foreskriver medisin før vi har funnet riktig diagnose, kan konsekvensene bli fatale.

Det rådende syn i den offentlige debatt synes å være at det er markedet som har feilet. Statsministeren er en representant for dette synet. I Stortingets finansdebatt sa han at "krisen er et resultat av grådighet og en naiv tro på at markedet kan styre seg selv uten reguleringer og offentlig styring." SVs finanspolitiske talsmann, Heikki Holmås, uttrykker seg spissere. Han har sagt at vi nå står med "begge beina plantet i finanskrisens gjørme på grunn av markedsfundamentalistenes tro på deregulering og fri flyt".

Noen av årsakene til finanskrisen er å finne i finansmarkedet og blant dets aktører, men finanskrisen er en langt mer sammensatt og kompleks begivenhet enn markedskritikerne gir uttrykk for. Finanskrisen skyldes et hendelsesforløp der mange faktorer, som hver for seg ikke var tilstrekkelige til å destabilisere finanssystemet, til sammen har utløst en finansiell storm.

Civita har i en rapport analysert finanskrisens årsaker. Rapporten konkluderer med at grunnlaget for krisen er lagt av myndighetene gjennom styringssvikt, men markedsaktørene har også gjort alvorlige feil. Vi har identifisert fire hovedfaktorer bak finanskrisen:

Makroøkonomisk svikt

Det siste tiåret har det oppstått en global økonomisk ubalanse, blant annet som følge av den makroøkonomiske politikken i USA og Kina. Amerikanske myndigheter har bygget opp stadig større statsgjeld finansiert gjennom spareoverskudd fra de østasiatiske landene. Kina har på sin side drevet eksportstimulerende manipulering av valutakursen. Kinas store handels- og spareoverskudd har deretter blitt sendt tilbake til USA, som har vært sulten på stadig mer gjeld. Det har bidratt til lavere amerikanske renter og rikelig tilgang på penger. I tillegg har spareoverskudd fra oljeeksporterende land, heriblant Norge, funnet veien inn i amerikansk økonomi og forsterket den globale ubalansen.

En feilslått pengepolitikk

Spesielt i USA, men også i andre vestlige land, har en feilslått pengepolitikk, som var ment å stabilisere økonomien, tidvis forstyrret markedets likevektsmekanisme. Styring gjennom inflasjonsmål har ført til for lav rente i perioder med robust vekst. Dette har igjen forstyrret investeringsbeslutninger og bidratt til boligbobler. Sammen med pengestrømmene fra ubalansen i den globale økonomien har det ført til lett tilgjengelig og billig kreditt. Tilgangen på billige importvarer fra de fremvoksende økonomiene har bidratt til lavere prisvekst i de vestlige landene, også kalt Kinaeffekten. Sentralbankene har svart med lavere rente og en mer ekspansiv pengepolitikk. Pengepolitikken både i Norge og USA har vært basert på keynesianske tanker om etterspørselsstyring og statlig motsyklisk makroøkonomisk politikk. Dette har skapt en inflatorisk og ekspansiv tendens i økonomien. Det er paradoksalt at keynesiansk-inspirert pengepolitikk har brakt oss inn i krisen, samtidig som det synes å være konsensus om at keynesiansk finanspolitikk skal bringe oss ut av den.

Inngrep i boligfinansieringsmarkedet

En rekke myndighetstiltak for å hjelpe flere mennesker til å kunne eie egen bolig har bidratt til at mange har fått boliglån de ikke kan betjene, spesielt i USA. I tillegg har myndigheter, politikere og finansinstitusjoner i samspill utviklet et boligfinansieringssystem med svært uheldige incentiver, der alle involverte parter trodde at de ikke var eksponert for nevneverdig risiko. I Norge har skiftende regjeringer opprettholdt en skattepolitikk som straffer sikker sparing, gjennom blant annet formueskatten, og som oppmuntrer til overinvestering i eiendom. Lavinnskuddsleiligheter har vært Norges motsvar til amerikanernes subprimelån.

Systemfeil i finanssektoren

Måten bank- og pengevesenet og reguleringsregimet i USA er organisert på, har forårsaket adferdsrisiko og ustabilitet. Det har vært en manglende forståelse for de ubalanser som bygget seg opp, både blant politikere, myndigheter, medier, husholdninger og finansaktørene selv. Samtidig har utviklingen vært preget av innovasjon i komplekse finansielle produkter, som man trodde reduserte finansaktørenes risikoeksponering. Myndigheter, politikere og medier har stilt seg positive til disse, fordi det gjorde det mulig for nye grupper av mennesker med lav kredittverdighet å tre inn i boligmarkedet. Mange finansaktører, med AIG, sentrale investeringsbanker og kredittvurderingsbyråene i spissen, har innenfor denne rammen foretatt dårlig risikohåndtering og dårlige faglige vurderinger. Samtidig har de hatt kortsiktige avlønningssystemer, som medfører at de ansattes incentiver avviker fra aksjonærenes interesser.

Til sammen har disse faktorene virket inn og lagt grunnen for den mest alvorlige finanskrisen i de industrialiserte landene siden den store depresjonen på 1930-tallet.

Finanskrisen er ikke primært et resultat av at "det uregulerte marked har sviktet", slik Stoltenberg hevder. Boligfinansmarkedet i USA, som står sentralt i forståelsen av finanskrisen, er blant de mest regulerte markedene i verden. Civitas analyse viser at politikk og reguleringer har spilt en sentral rolle i forhold til alle de fire hovedfaktorene bak krisen. Den langsiktige løsningen på finanskrisen er derfor først og fremst bedre fungerende markeder uten forstyrrende inngrep fra myndighetenes side. Et stabilt marked krever sunne rammevilkår, slik som et stabilt pengevesen, fornuftige krav til kapitaldekning og bankreserver, og godt innsyn for myndigheter og markedsaktører.

Civita-rapporten "Finankrisens årsaker: Markedssvikt eller styringssvikt?" kan lastes ned på www.civita.no/publikasjoner