La Bjarne Håkon jobbe!

Av Hallstein Bjercke, nestleder i Civita

Mange har reagert voldsomt på at Bjarne Håkon Hanssen trådte ut av Regjeringen og offentliggjorde at han ønsket å starte som rådgiver i et nystartet PR-firma. Denne debatten har dreid seg om mannens integritet og moral, og det har blitt fremmet forslag om strengere karanteneregler for politikere.

Kritikken mot Hanssen framstår latterlig, dobbeltmoralsk og korttenkt. Dersom du har hatt et framtredende politisk verv, skal det da ekskludere deg fra å velge din egen vei i arbeidslivet etterpå? Har tidligere toppolitikere et moralsk ansvar for å jobbe innen ideell virksomhet fram til pensjonsalderen? Er det galt av en tidligere politiker å starte egen næringsvirksomhet og kanskje også tjene penger på sin kompetanse? Kanskje bør vi sende alle tidligere toppolitikere rett over på AFP eller uførepensjon? Da slipper vi alle slike diskusjoner for framtiden.

La det være klart. Jeg ser at det må være klare regler rundt karantenetid og saksforbud for personer som sitter med innsideinformasjon på et saksområde. Dette er fornuftige regler, og jeg har ikke grunnlag for å tro noe annet enn at reglene på dette området ivaretas på en fornuftig og balansert måte. Bjarne Håkon Hanssen vil trolig både få karantene og saksforbud for en periode. Det er naturlig og greit.

Det som ikke er greit er at det skal stilles spørsmål ved hans personlige integritet fordi han ønsker å gjøre en jobb utenfor politikken. Det som heller ikke er greit er at det tas til orde for at politikere generelt skal pasifiseres for flere år – at de skal motta etterlønn og nektes arbeid.

Som politiker tok Bjarne Håkon Hanssen til orde for å stille krav om at mottagere av sosiale stønader skulle «stå opp om morra’n». Han mente at pasifiseringen kunne føre til at veien tilbake fra trygd til arbeidslivet ble lenger og at man kunne bli sittende fast i trygd selv om man hadde arbeidsevne.

I dag står en av fem nordmenn i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. De mottar arbeidsledighetstrygd, sykelønn, attføringspenger og uføretrygd. Dette koster samfunnet om lag 123 milliarder kroner i året. Utgiftene har omtrent doblet seg de siste ti årene. Vi er altså et samfunn der flere og flere av oss enten ikke kan eller ikke ønsker å jobbe.

En av vår tids største politiske utfordringer er å få flere av oss over fra stønad til arbeid. Vi burde juble hver gang en person gikk over fra trygd til arbeid – og vi burde juble hver gang en ny bedrift og nye arbeidsplasser ble skapt. Jeg vil berømme Bjarne Håkon Hanssen for hans valg. Jeg synes det er beundringsverdig at han starter eget selskap og at han skaper nye arbeidsplasser. Han kunne jo lett fått seg en administrativ stilling i det offentlige og blitt en utgiftspost på statsbudsjettet – nå vil han isteden bidra til å øke skatteinntektene.

Flere tidligere politikere burde gjort som ham, men blir heller fylkesmenn eller overbetalte direktører i offentlige virksomheter som de med stø hånd leder mot driftsunderskudd år etter år.

Bjarne Håkon vil jobbe! Jeg syntes vi skal la han gjøre det!

Artikkelen er publisert på E24 28. oktober 2009.