Finn på siden

Sirkulærøkonomi for bærekraftig vekst i fremvoksende økonomier

Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.

Publisert: 31. januar 2022

Av Christian Hemmestad Bjerke,
Director of Strategy – Simula Research Laboratory AS

Notat_5_2022_Sirkulaerokonomi-for-baerekraftig-vekst-i-fremvoksende-okonomier pdf · 3 MB

Innledning

“Klimakrisen er vår tids definerende krise og endringene skjer raskere enn vi fryktet”.¹ Det finnes ingen “quick-fix” på klimakrisen og skal klimautfordringene håndteres så kreves politisk handlekraft, koordinering, teknologisk innovasjon og nye måter å organisere samfunnene våre på. Et av de nyere konseptene som får betydelig grad av oppmerksomhet er sirkulærøkonomi og dets relaterte modeller for bærekraftige virksomheter.

En hovedutfordring for fremvoksende økonomier er hvordan de skal kunne balansere økonomisk vekst med klimakrisen. Utfordringen er som følger: fremvoksende økonomier trenger økonomisk vekst for å kunne løfte egen befolkning ut av fattigdom. Vekst er avgjørende for å skape samfunn som gir økonomisk trygghet og muligheter. Økonomisk vekst er imidlertid koblet med økt forbruk og et stadig større karbonavtrykk. Fremvoksende økonomier og deres ledere peker berettiget på at for å kunne vokse, må de konsumere mer energi og utvikle sine økonomier, og at det ikke er rettferdig at de må forbli fattigere bare fordi klimakrisen er på toppen av den politiske dagsorden. Dilemmaet er åpenbart: de landene som er i størst fare for å oppleve negative konsekvenser av klimaendringene er også de landene som i størst grad trenger å øke sitt konsum av energi og råvarer for å kunne vokse og levere sikkerhet og velstand til sine innbyggere. Hovedutfordringen blir dermed: hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen?

Det finnes mange ulike måter å implementere sirkulære modeller på, og det er stor variasjon mellom bransjer, regioner og teknologier. For å gi et konkret eksempel på én vellykket bruk kan man se på såkalte “one acre farms”, hvor man ved å dele gården inn i soner, ta i bruk ny
teknologi og gjenbruke ressurser på tvers, er i stand til både å minske ressursbehovet og øke produksjonen.² Ved å resirkulere avfall fra dyrehold gjennom metanisering, produseres biogass, og ved å ta i bruk hydroponisk³ har gården stabil tilgang på dyrefôr for en billig penge. Bruken av slike “one acre farms” gjør at landbruk fremstår som en økonomisk attraktiv bransje, som igjen tiltrekker seg talent og kapital.

Sirkulærøkonomi og bærekraft

Som pekt på av Preston, Lehne and Wellesley⁴ har feltet sirkulærøkonomi for fremvoksende økonomier fått minimalt med akademisk oppmerksomhet, og det finnes foreløpig et svært begrenset antall publiserte studier som ser på sirkulærøkonomi i fremvoksende økonomier. Temaet for dette notatet er å redegjøre kort for sentrale konsepter i en sirkulærøkonomi og antyde noen muligheter og begrensninger knyttet til hvordan sirkulærøkonomi kan bidra til å balansere hensyn til både velstandsvekst og bærekraft for fremvoksende økonomier.

Siden Brundtland-kommisjonen til FN i 1987⁵ har bærekraft vært et sentralt konsept i utviklings-politikken. Bærekraftsfeltet er gjenstand for omfattende forskning og politisk oppmerksomhet, har blant annet kommet til uttrykk ved etableringen av FNs bærekraftsmål og ambisjonen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Bærekraft har entret dagligtalen og er høyt på den politiske dagsorden.

Som forskningsfelt har sirkulærøkonomi fått stadig mer oppmerksomhet, men det er fortsatt betydelig variasjon knyttet til hvordan sirkulærøkonomi forstås og defineres. For en utfyllende gjennomgang av definisjoner, se Geissdoerfer et. al 2016⁶ som definerer og plasserer sirkulær-økonomi innenfor et bredere bærekraft-rammeverk. Et sentralt poeng er imidlertid hvordan sirkulærøkonomi bare er en av flere løsninger som muliggjør at vi kan leve innenfor planetens bæreevne. Sirkulærøkonomi fremstilles av undertegnede heller ikke som noen magisk kur for å løse klimakrisen, men er ett av flere virkemidler hvis muligheter og begrensninger må forstås bedre.

Et viktig poeng som må fremheves er at det er svært lite forskningsinnsats på fremvoksende økonomier og sirkulærøkonomi. Forskningen som eksisterer på feltet er både skjev (primært basert på studier i modne og vestlige økonomier), og forskningen på tematikken er meget begrenset. Majoriteten av sirkulære forskningsmodeller som har blitt studert innenfor feltet makroøkonomi viser tydelig at særlig europeiske land er overrepresentert, mens land i det globale sør er underrepresentert. Figuren nedenfor viser dette med all tydelighet.

⁷

Sirkulærøkonomi og bærekraftig økonomisk vekst i fremvoksende økonomier

Sirkulære modeller for virksomheter sentrerer rundt det å gi private virksomheter og markedet en sentral rolle i å realisere et bærekraftig samfunn. For at sirkulære forretningsmodeller skal fungere må de være lønnsomme, og det må være tydelige økonomiske incentiver knyttet til bærekraft. Et sentralt kjennetegn ved sirkulære forretningsmodeller er at de reduserer avfall og søker å frembringe produkter som i større grad kan oppgraderes, repareres eller gjenvinnes. Ellen Macarthur-stiftelsen har beregnet at for medium komplekse produkter i EU (slik som f.eks. smarttelefoner) så kan man, bare ved ren materialbesparelse, spare omkring 630 milliarder dollar i året.⁸

Flyttes analysen til fremvoksende økonomier ser vi at “(…) shift to a CE would allow [developing] countries to reap the benefits of industrialization, increase well-being and reduce vulnerability to resource price and environmental shocks, without depleting stocks of finite natural resources and contributing to environmental degradation”.⁹

Det er svært viktig å fremheve hvordan sirkulære forretningsmodeller kun kan realiseres når de er harmonisert med øvrige policyprioriteringer.

Sagt enkelt: sirkulære forretningsmodeller kan ikke eksistere i et vakuum, men er avhengig av at det finnes et rammeverk for utvikling og mål som trekker i samme retning. Sirkulærøkonomi og dets relaterte modeller er verktøy, ikke mål i seg selv. Som vi vil se senere er det avgjørende at sirkulære virkemidler er harmonisert og forankret i eksisterende tiltak og virkemidler. Det er også viktig å fremheve hvordan en rekke forutsetninger må være på plass for å hente ut de gevinstene som her presenteres.

Sirkulærøkonomi kan skape verdi og arbeidsplasser

Det er en omfattende forskningskorpus knyttet til fordeler ved sirkulærøkonomi, men som nevnt ovenfor er det innenfor forskningen primært blitt fokusert på studier i etablerte og vestlige økonomier. Nedenfor lister jeg opp noen distinkte fordeler som sirkulærøkonomi kan ha, og som er særlig aktuelle for fremvoksende økonomier. Med tanke på den begrensede mengden vitenskapelig litteratur på feltet, baserer det følgende avsnittet seg i stor grad på Preston et. Al (2019).¹⁰

Et gjennomgående fortrinn som fremvoksende økonomier har, er at de er mindre “locked in” i ulike bransjer eller områder enn det som kan finnes i modne økonomier.

Jobbskaping: Gitt sin avhengighet av lokal tjenestelevering og manuelle arbeidsintensive aktiviteter innen resirkulering og reparasjon, kan sirkulærøkonomi øke jobbskapingen. Resirkulering, reparasjoner og gjenvinning er ikke-rutinemessige og dermed mindre utsatt for automatisering, noe som igjen bidrar til behovet for mer stabile arbeidsplasser.
Økonomisk diversifisering: Ved å ta i bruk sirkulære mål kan fremvoksende økonomier diversifisere og bevege seg inn i markeder med høyere verdi. Land med store produksjonsbaser har potensiale til å bruke sirkulære aktiviteter for å utvide sin industrielle base til reproses-sering og reproduksjon i større skala, og kan også gå inn i forsyningskjeder med høyere attraktivitet og avkastning.
Landbruk og matsystemer: Spesielt relevant for fremvoksende økonomier (og mindre utbredt i litteraturen om avanserte økonomier) er hvordan sirkulærøkonomi, gjennom mer effektiv bruk av ressurser i matproduksjonen, fortsatt er i stand til å øke den totale produksjonen av mat, og dermed øke mattrygghet. Siden ressurser i fremvoksende markeder vanligvis er knappe og mange prosesser ineffektive, er det et stort potensial for sirkulære modeller til å øke matvaresikkerheten i fremvoksende land.
Energitilgang og sikkerhet: Gjenbruk og resirkulering er mye mindre energikrevende enn lineære produksjonsmodeller, og frigjør dermed energi som kan brukes andre steder. For eksempel reduserer det å produsere aluminium fra skrapaluminium behovet for energi med opptil 95 %.¹¹

Ulike avfall-til-energi-systemer kan også øke energisikkerheten som igjen øker veksten i økonomiene.
Grønn og robust vekst: Fremvoksende land «må» vokse, men sirkulærøkonomi gir en mulighet for at denne veksten kan bli grønnere og mer bærekraftig. For eksempel kan naturressursrike land, ved å øke sin effektivitet og resirkulere mer, derfor ha et mindre presserende behov for primærutvinning av ressurser. Spesielt når det gjelder avfallshåndtering og behandling, gir sirkulærøkonomi et stort potensial for verdiskaping.

For å oppsummere, så er hovedfordelene med sirkulærøkonomi for fremvoksende økonomier at denne typen modeller reduserer flaskehalser for fremvoksende markeders vekst, og at sirkulær-økonomi kan redusere risiko knyttet til mat- og energisikkerhet.

Begrensninger ved sirkulærøkonomi i fremvoksende økonomier

Som nevnt innledningsvis er ikke sirkulærøkonomi noen mirakelkur som løser alle problemer, og det er betydelige hindringer i veien for god implementering av slike modeller. Sirkulære forretnings-modeller har en del generiske utfordringer som ikke skal omtales her, men innenfor fremvoksende økonomier er det viktig å peke på følgende begrensninger og utfordringer:

Institusjonell kapasitet: mange fremvoksende markeder har svake institusjoner, noe som begrenser muligheten til å implementere effektiv regulering og håndheving av politikk.
Mangel på kapital: sirkulære forretningsmodeller krever vanligvis investeringer og kapital, og kapitaltilgangen er vanligvis knapp i fremvoksende økonomier. Sirkulære forretningsidéer vil dessuten måtte konkurrere med andre markedsaktiviteter om denne knappe kapitalen, noe som igjen øker risikoen for at slike modeller kan bli implementert.
Mangel på tilgang til teknologi: Implementering av nye sirkulære forretningsmodeller krever både tilgang til teknologi, men avgjørende må et land også ha kunnskap for å kunne absorbere denne teknologien og ta den i bruk. Mange fremvoksende markeder står overfor en kompetansemangel som kan hindre implementering av sirkulære forretningsmodeller.
Økonomiske og strukturelle forhold kan være en risiko. Uformelle økonomier er vanskeligere å endre og svært ressursrike land kan være motvillige til å endre sin økonomiske modell i stedet for å søke kortsiktig profitt. Sirkulære forretningsmodeller kan komme i konkurranse med etablerte forretningsmodeller og markeder, og i en slik konkurranse kan etablerte interesser true implementeringen.
Mangel på infrastruktur og økende urbanisering setter fremvoksende økonomier under massivt press og påvirker i stor grad kapasiteten som er nødvendig for å realisere sirkulære forretningsmodeller.

For å oppsummere vil de viktigste flaskehalsene variere i henhold til et gitt lands historie, vekstplaner og institusjonelle kapasiteter. Men generelt er det slik at vellykkede sirkulære forretnings-modeller krever kapital, kapasitet og implementering, forutsetninger som ofte mangler i mange fremvoksende økonomier.

Implementering av sirkulære forretningsmodeller

Hovedstrategien for å lykkes med å etablere nye sirkulære forretningsmodeller går gjennom endrede rammebetingelser og tilgangen på kompetent kapital. Det er kapitaltilgangen, og særlig den logikken som ligger til grunn for investeringene, hvor det er stort potensial for endring. I kjernen av sirkulærøkonomi og dets relaterte forretningsmodeller ligger et ønske om å ta i bruk markedet og den kraften som ligger i handel og tjenesteproduksjon. Uten å gå videre inn i problemstillingen, legges det til grunn at bistandsaktører og filantroper i beste fall har varierende kompetanse på markedsdesign og hvordan man etablerer nye forretningsmodeller som er både miljømessig og finansielt bærekraftige. Skal sirkulærøkonomi bli et virkemiddel for vekst i fremvoksende økonomier, må vi posisjonere dette som et distinkt virkemiddel innenfor virkemiddel- og bistandsapparatet.

Målet med sirkulære forretningsmodeller er at de skal være økonomisk bærekraftige, og uten inntjening og avkastning er det utenkelig at ikke-profitable modeller vil kunne skaleres og gjøre en forskjell.

Sirkulærøkonomi, og særlig hvordan private aktører og offentlige myndigheter bidrar til å etablere flere slike modeller, plasserer seg på et mellomnivå mellom filantropi og bistand på den ene siden, og tradisjonelle kapitalinvesteringer på den andre siden. Innenfor økonomifeltet kalles dette “impact investing”.

¹²

Impact investing, eller påvirkningsinvesteringer, er en type investeringer hvor investoren både har krav til finansiell avkastning på sine investeringer og samtidig har et bærekraftig formål. En mye brukt definisjon er: “Impact investments are investments made into companies, organizations, and funds with the intention to generate measurable social and environmental impact alongside a financial return”.¹³ På et operativt plan kommer dette til uttrykk ved at investorer for eksempel aksepterer en noe lavere avkastning på sin investerte kapital mot at selskapene tar bærekraftige valg eller på andre måter gjennomfører strategier som er bærekraftige, men går noe utover profitabiliteten. Det kan også være slik at det er langt mer krevende å identifisere og investere i sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller, og at investeringsfond som jobber med påvirkning-sinvesteringer har høyere kostnader (management fees) enn det som er bransjestandard. Påvirkningsinvesteringer er videre i stor vekst internasjonalt, og det internasjonale nettverket for impact investing (GIIN) anslår at det globale markedet for slike investeringer er over 715 milliarder dollar.¹⁴ Det har vokst frem en rekke rene “impact investors” som har reist betydelige mengder privat kapital til sine fond, eksempelvis har Bridges Ventures reist over 320 millioner dollar til sine fond.¹⁵

Konsekvensen av at man aksepterer noe lavere avkastning i bytte mot sirkulære forretningsmodeller er at man gjør bærekraftige forretningsidéer lønnsomme.¹⁶ Det er enormt med transformativ kraft i kapitalmarkedet, men denne kraften utløses ved å (re)investeres i selskaper som kan generere avkastning. Så lenge sirkulære forretningsmodeller leverer prosentvis lavere avkastning enn andre investeringer, vil de ha store problemer med å tiltrekke seg nødvendig kapital.

Oppsummering og avslutning

For at vi skal klare å leve innenfor rammene av jordens kapasiteter må vi ta i bruk en lang rekke virkemidler, i både modne og fremvoksende økonomier. Et legitimt poeng som målbæres av representanter fra fremvoksende økonomier er at de ikke kan tvinges til å vokse saktere, når konsekvensen av dette er at disse landene da kan løfte flere personer ut av fattigdom. Det å balansere det legitime hensynet til økonomisk vekst med hensynet til planetens bæreevne er dermed avgjørende. I dette notatet har jeg pekt på ett av tiltakene som kan kombinere disse perspektivene og bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.

Det er fortsatt stor mangel på forskning og studier knyttet til implementeringen av sirkulære forretningsmodeller i fremvoksende økonomier. Som antydet ovenfor er det en rekke utfordringer og begrensninger knyttet til sirkulære forretningsmodeller, og det er behov for mer forskning på hvilke rammevilkår som er avgjørende for vellykket implementering.

Bistandsaktører, NGOer og ulike offentlige myndigheter er som regel dårlige investorer, vellykket implementering av sirkulære forretnings-modeller må bygge på beste praksis fra impact-investeringer, eller påvirkningsinvesteringer som det kalles i dette notatet. Nytten til sirkulære forretningsmodeller ligger i at de tar kraften som ligger i markedet og bidrar til å realisere bærekraftig vekst. Varige endringer muliggjøres gjennom skalerbare løsninger, og det er akkurat her sirkulærøkonomi kan sikre bærekraftig vekst som også løfter mennesker ut av fattigdom.

Oppfordringen til aktører innenfor bistandsfeltet er primært at de burde stimulere til mer og flere påvirkningsinvesteringer, og at virkemiddel-apparatet primært burde innrettes på en måte som gjør sirkulære forretningsmodeller økonomisk bærekraftige, og dermed attraktive som investeringsobjekter.

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemelding, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected].

En PDF-versjon av notatet kan lastes ned her: