Bistand og utvikling

Nr. 10 2016: Norsk utviklingspolitikk frem mot 2030

Internasjonalt er utviklingssamarbeid i rivende utvikling, men også i Norge er betingelsene for utviklingspolitikken i ferd med å endre bistanden. Dette notatet presenterer viktige forutsetninger og anbefalinger for en effektiv og forutsigbar utviklingspolitikk.

Nikolai Hegertun

Publisert: 28. april 2016

Hensikten med dette notatet er å belyse viktige forutsetninger og anbefalinger for en effektiv utviklingspolitikk, og peke på noen forslag som kan bidra til å danne grunnlaget for en sammenhengende og forutsigbar utviklingspolitikk frem mot 2030.

Notatet understreker at norsk utviklingspolitikk er overmoden for tøffere prioriteringer, og at disse prioriteringene bør ledsages av noen grunnleggende spørsmål knyttet til hvor Norge gjør mest forskjell med sitt marginale bidrag til utvikling i verden.

Internasjonalt er utviklingssamarbeid i rivende utvikling, men også i Norge er betingelsene for utviklingspolitikken i ferd med å endre bistanden. Selv om norske utviklingspolitikere lenge har sluppet å prioritere, er man i dag nødt til det. Men å skille viktig fra uviktig og best fra middels, fordrer oversikt og kunnskap. På grunn av oppgavens natur og norsk bistands kompleksitet, er det imidlertid få norske politikere som er i posisjon til å fatte opplyste beslutninger om dette. Den kraftige økningen av asylsøkere i 2015 ga på sin side en «akutt» og kraftig justering av bistanden, som i større grad var styrt av behovet for å finne penger og inngå kompromisser, enn av kvalitative vurderinger av satsinger og eventuelle andre alternativer.

Notatet gir ikke først og fremst en oppskrift på hva man bør prioritere, men hvordan man kan prioritere. Det presenteres noen systemiske grep som trolig vil forbedre norsk bistand i form av bedre oversikt, bedre læring, mer forutsigbarhet og sterkere legitimitet. Blant disse er langt færre samarbeidsland, større fokus på «utviklingssoner» innenfor land, en betydelig lenger tidshorisont for utviklingspolitikken, en omlegging av bistandsforvaltningen og styrking av ambassadene, et nytt mål-regime basert på noen klare kriterier, nye analyseverktøy og et mer oversiktlig og gjennomsiktig bistandsbudsjett.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Maria BakkenSusanne Haaland

Hva bidrar til utvikling?

Hvordan kan handel, migrasjon, investeringer og pengeoverføringer bidra til utvikling og vekst? Hva kan Norge gjøre for å redusere fattigdom, utover å bidra med ren bistand?

Bistand og utviklingHandelMigrasjon

Lars Peder Nordbakken

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati

Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.

Økonomisk politikkKlima og miljø

Mathilde Fasting

Nullskatteytere flest er ikke rike

Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.

Skatt og avgifter

Oda Oline Omdal

Gir nivåvalg i skolen gode resultater?

Nivåinndeling i skolen er omstridt, men forskningen viser i stor grad positive resultater. Dette notatet ser på om nivåinndeling i den norske skolen er et godt pedagogisk verktøy eller ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Hans Jacob Huun Thomsen

Bør vi gi mer bistand til Verdensbanken?

Dette notatet drøfter hvorvidt bistand via Verdensbanken er effektivt, og anbefaler å gi mer av Norges bistand som kjernestøtte til Verdensbankens utviklingsfond (IDA).

Bistand og utviklingØkonomi og velferd

Lars Peder Nordbakken

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap

Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?

Innovasjon og entreprenørskap