Valgdeltakelsen i Oslo

Oslo er ikke så klassedelt som en del på venstresiden tror, skriver Marius Doksheim i Klassekampen. Om alle bydelene i Oslo hadde samme valgdeltakelse, ville de borgerlige fortsatt vært størst – 53 prosent ville stemt Høyre, FrP, Venstre eller KrF, mens 44 prosent ville stemt Ap, Rødt eller SV.

Publisert: 19. september 2011

Av Marius Doksheim, rådgiver i Civita.

Grunnen til at høyresiden gang på gang blir gjenvalgt i Oslo, er at byen er ekstremt klassedelt. Høyre og FrP får et flertall av stemmene i Oslo Vest, der valgdeltakelsen er høy. Venstresiden er populære i øst, men de som bor der er langt dårligere til faktisk å stemme, og dermed gjør disse forskjellene at høyresiden seirer. Slike analyser er populære på deler av venstresiden, og er blitt antydet i flere kommentarer om hvorfor valget gikk som det gikk.

Men analysene er ikke riktige. Om alle bydelene i Oslo hadde samme valgdeltakelse, ville de borgerlige fortsatt vært størst – 53 prosent ville stemt Høyre, FrP, Venstre eller KrF, mens 44 prosent ville stemt Ap, Rødt eller SV (mens 2,4 prosent ville stemt blokkuavhengige De Grønne). Dagens valgdeltakelse gjorde at Høyre nå fikk 35,8 prosent av stemmene, mot Arbeiderpartiets 33,2 prosent. Om flere hadde stemt – slik at valgdeltakelsen alle steder var 80 prosent, for eksempel, ville Høyre bare gått tilbake 0,8 prosentpoeng, mens Arbeiderpartiet ville gått frem 0,6 prosentpoeng. SV og Rødt ville fått samme oppslutning som nå. Den viktigste forskjellen om andelen økte, ville vært at FrP ville vokst litt på bekostning av Venstre. Høyre ville fortsatt vært det største partiet i hovedstaden. Selv om befolkningen i bydelene der Ap i dag er størst, skulle øke deltakelsen til 80 prosent, mens bydelene der Høyre er størst reduserte sin deltakelse til 60 prosent, ville de borgerlige vært klart størst, selv om Ap da ville blitt én prosent større enn Høyre.

Nå kan det selvsagt hende at alle de som ikke stemmer, ville stemt sosialistisk om de kom seg opp av sofaen. Men det virker ikke spesielt sannsynlig. Grunnen, som også er grunnen til at venstresiden ikke ville gjort det spesielt mye bedre om deltakelsen økte, er at Oslo ikke er så klassedelt som en del på venstresiden tror.

Riktignok er høyresiden størst i vest, og venstresiden størst i øst. Samtidig gjør Høyre det bedre i alle bydeler enn de gjorde i landet totalt sett ved forrige valg. På Sagene og Stovner, ”tjukkeste” østkant, er det 25 prosent som stemmer Høyre.

Dette kan tyde på at venstresidens skremsler om ”den delte byen” finner liten støtte i befolkningen. Man ser skoler som går bra og skoler som gjør det dårligere, ikke ”østkantskoler” og ”vestkantskoler”. Man ser helseutfordringer som må løses, ikke at ”levealderen i Oslo Vest er i snitt 10 år høyere enn i Oslo Øst,” slik en SV-politiker feilaktig hevdet. Oslo er en by som står sammen om utfordringene, ikke en delt by. Skal venstresiden ta tilbake makten, er det denne retorikken og politikken som må endres.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 17. september 2011.